lykken er en fugl som fór forbi..

En glad og lykkelig følelse har vært hos meg de siste dagene. Jeg har møtt ei jente og mannen hennes. Kjempe trivelige folk. Men nå er alt stille. Jeg har inget å se frem til, jeg har ingen glede av å stå opp. Jeg er lei livet, men kjemper hver dag for å komme igjennom det. jeg er en kronisk depressiv person, som alltid ser det værste for meg selv. Andre har jeg et helt anna forhold til. Jeg vet jeg må "snu" det rundt, slik at jeg kan være litt konstruktiv mot meg selv også. Men siden jeg var liten er jeg lært at jeg er i veien. Jeg var jenta som stod på feil tid til feil sted. Det var jeg som tømte spybøtta til søstra mi, mens mamma lå full på sofaen. enkelte ting kan man ikke glemme.

Jeg husker også at jeg og pappa var på sykkeltur og det begynte å regne og tordne. Det er et positivt minne. Så hjernen min er ikke bare fullt opp med dritt.

jeg har fått betennelse i såree mine. Tok ut stingene etter tre dager, og de skal være der i 12. Men det væsket gult ut av dem, og da tok jeg dem ut. Så armen min er ikke pen nå, den er regelrett stygg.

I cry to the alleyway, confess all to the rain, but I lie straight to the mirror, the on I've broken to match my face.

Jeg er knust, ødelagt, jeg er dukken som manglet et øye, som lå i en krok for seg selv, ensom glemt.

men nok engang var dette et negativt innlegg, selv om jeg har hatt noen fantastisk bra dagen sammen med deg Monica!!!! Kjempe gled i deg!!!

hva skal man si?

Hva skal man svare når personalet spør om det går greit? Skal man si ja, fint. Eller: det er jævlig akkurat nå, for jeg har hatt det så bra, så boom bare forsvant det. Da kommer følge spørsmålene. Og de orker jeg ikke svare på. Så jeg nikker fint, sier ja, bare fint. Vræææl, kunne slått dama midt i trynet.

Hvordan forklare at man ikke skal feire jul med familien? Jeg sa det til mamma, men virket faktisk som om hun skjønte meg. Så julen i år blir alene her på hybelen, med helsekost tablettene mine.

Var jo i sverige i går, kjøpte noe som het "fat-burn" , og tok en av de i morges sammen med karbo blokk og krom, og jeg har ikke hatt lyst på mat, ikke følt meg sulten engang. Så jeg vet hva jeg skal kjøpe i sverige neste gang jeg er der.

Gleder meg helt villt til i morgen!!!!

legevakta

Flaut.
Sendte melding til mamma at nå måtte jeg sy, vips så stilte dama opp for meg, kjørte meg til legevakta, satt der sammen med meg. Tok vel et par timer tilsammen.

Jeg satt i senga, hjertet slo fort og jeg svettet. Jeg begynte å skjelve. Så tenkte jeg på barberbladet mitt, det som ligger så fint i den rosa boksen sammen med melolinen. Så på den, og visste, jeg visste jeg måtte kutte, jeg måtte kutte for å få bort den voldsomme uroen. Tabletter ville ikke hjulpet. Men det hjalp meg å kutte, hjalp å se blodet farge håndkle rødt. Det hjalp å se at jeg ødelegger min kropp, at det er JEG som gjør det, ikke han. Når jeg kjenner han, hører på han. Jeg vet ikke om det er jeg som ligger mellom døden og livet, for de sier han har vært død i 8 år. Nei, det stemmer ikke. For han er sammen med meg hver eneste dag. jeg hører han, jeg kjenner pusten hans, jeg føler at han tar på meg. jeg føler han.

For å slutte å føle, ja, da skader jeg meg. Smerten blir en annen, noe jeg kan vise andre. For de andre sier "jeg ser ingen, du er psykotisk, har du tatt medisinene dine?" Ja, jeg tar medisinene mine, men jeg er for faen ikke psykotisk selv om jeg vet at han tar på meg. Jeg ser han for faen, jeg kjenner kroppen hans. Jeg kjenner det jeg kjente da, det kjenner jeg til nå.

*kniven i hånden, dypt i hjertet ditt sitter*

Død fjerner ikke mennesker. Mennesker blir enten engler eller demoner. Og jeg har endt opp med de tolv demonene. May Og de tolv demonene, og han er lederen. PTSD? Nei, det er tull. Dissosiativ lidelse? Uspesifisert ikke-organisk psykose lidelse? Hallo, skulle tror jeg er gal.

Ensom i livet ja.