savn

Klokka er halv åtte, en mandags morgen.

Savner det å være innnlagt, jeg gjør faktisk det. Hvertfall nå som jula nærmer seg. Vet ikke hva jeg kan gjøre i denne perioden. Prøve å holde meg oppe, ikke la meg dra helt ned. Selv om jeg helst bare vil slå hodet i veggen, og begravet meg selv langt under dyna. God jul. Jeg fikser ikke jula, fikser ikke alle falske jule smilene. Alt er så falskt.

hva utløser det?

Hva utløser det slik at det blir slik som nå. At hodet kjører sitt eget løp, at jeg kutter meg opp, kutta opp beina i går. Skjønner ikke hva jeg tenker ed noen ganger. Dumme dumme dumme may lill

tankekjør og selvskading

I går var det jævlig. Hodet kjørte sitt eget løp. Helt kaos. Endte opp med å kutte meg opp, men det ble ikke ikke dypt nok, bare masse riper. Angrer i dag. Kontakten min var flink, snakket til meg. Men jeg kom ikke ut av "transen", så da hun gikk, fant jeg barberbladet og kutta løs. Etterpå kom han andre ned, han viste ikke helt hva han skulle gjøre stakkar. men jeg må skaffe meg mere nozinan.

Var hos legen i går, fikk antibiotika, cosylan og p-piller, vivalen har jeg fått alt. Så da er jeg rustet til ny uke.

up and down

Humøret går opp og det går ned. Mest ned for tiden. Har fått vite at jeg må gå på jern tabletter. Har ikke lyst til å ta tablettene, er lei av medisiner. Spiser nok av dem fra før.

Hodet kjører sitt eget løp. Den lille jenta er tilbake. Hun kan jeg snakke om, fortelle om. Hun er ingen demon, men satan selv. Hun støtter meg i mat prosjektet mitt. Hjelper meg med gode ord når sulten herjer. Forteller hvor flink jeg er som holder ut. Har fortalt psyk om henne, men jeg tror ikke psyk forstår hvilken makt hun har. Sier jenta hopp, så spør jeg hvor høyt. Stemmene, eller demonene er rolige når hun er tilstede. De vet hvilken makt hun har.

Lurer på når stemmene kom for fullt, de kom da jeg var 17, men ikke slik de er nå. Nå har de en makt, det hadde de ikke før. Når lot jeg dem få makten? Det er jo jeg som er skyld i at de har fått den makten de har. Men jeg er ikke skyld at de er så slemme, onde.

I dag har mamma bursdag, dvs kaffe og kaker. Ugh, men det er bare å spy det opp.

Husker i 10ende på skolen lærte jeg å spy av en i klassen. Så nå klarer jeg det uten å stikke fingerene i halsen. Det kommer av seg selv. Men det har sine minus sider, har jo trekt 8 tenner pga at tennene er ødelagte. Da er det en ting ved å være innlagt eller bo her jeg bor, får gratis tannlege, og det er jo en pluss side i alt det negative.

Savner det å være innlagt, savner tryggheten, rammene og ruitinene. Her har jeg ingenting.

Ikke lenge til jul nå. Jeg gruer meg veldig. Har ikke feira jul med familien siden 2004, de andre årene har jeg sniki meg bort, fått vært på dab, spa og vor frue. Nå har jeg ingen steder å gjemme meg. Hater det.

sverige tur..

Våkna kl 03 i natt av at jeg sovna på sofaen, fikk krabbet inn i seng, men fy så svimmel jeg var, måtte stoppe flere ganger, og denne hybelen er bare 28 kvadrat. Så våkna jeg klokka 07, oghar vært våken siden det.

Skal til sverige med pappa og stemoren min etterpå, om ca halvannen time til for å være nøyaktig.

skriver mer etter turen....

hva skal jeg gjøre?

Torsdags morgen og jeg sitter å skriver. Vennene (de få jeg har) er på jobb eller studerer. Men her sitter jeg. Alene og ensom. Må ut å kjøpe røyk etterpå, går snart tom. På lørdag skal jeg til sverige med pappa og Ranja, får kjøpe meg en kartong da, om jeg ikke kjører harry faktoren og kjøper 5pkn med rullings :p

En gammel venninne tok kontakt i går, hun svarte faktisk på meldingen min. Så da ble jeg glad, men glede varer ikke lenge. Vips, der satt jeg alene igjen...

Jeg må få tak i psyken min i dag, forklare at jeg må sette på arbeidet mitt, var trossalt ansatt i kommunen i 6år.

Hvis hun ikke har sendt søknaden alt da, da sliter jeg. Da får jeg liiiiiite penger, mindre enn hva jeg har. Uff. Får angst bare tanken.

Har mye angst for tiden, angst og stemmer. men jeg må lære meg å ikke ha det. Men det er lettere sagt enn gjort...

nakent

Jeg sitter å skriver, vet ikke hva jeg skal skrive.

Det er snart jul. Jeg gruer meg veldig. Har sniki meg unna i 5 år, men nå må jeg pent delta. Har ikke peil på hvordan jeg skal klare det. Men det går nok, det bare må gå.Nyttårsaften er værre. Har ingen å være sammen med. Blir sittende her og syns synd på meg selv. Fuck.

down with the sickness....

Søndag igjen, og nav er nede. Får oppheng når jeg ikke får gjort det jeg vanligvis gjør, håper bare den kommer opp til avtalt tid... men har mine tvil..

Har ikke gjort så mye den siste uken, vært for det meste på hybelen og sett i taket, eller vært på nettet.

I tried so hard, and got so far, but in the end it doesn't even matter.

Jeg prøver, tro meg. Jeg skulle ønske jeg klarte en jobb,men det er uaktuelt. Slik psyken min er nå. Det er bare kaos oppi der.

jeg er, eller er jeg ikke. Jeg vet ikke.

Arg

tja...

Hva skal jeg si, festen gikk rett i dass, bokstavelig talt. Men jeg hadde det koselig alikavil...