Totalt antall sidevisninger

søndag 26. juni 2011

lille jenta

Det hjalp å komme seg vekk litt, har nesten ikke spist, og det har resultert i at en lille jenta er tilbake. Hun roser meg, snakker til meg, gir meg råd.

Jeg sover dårlig for tiden.

epiph

lørdag 25. juni 2011

kaffe

Da var det nok en lørdag. Har vært aktiv i dag. Var i byen med Kristina, og plutselig havnet vi midt i homo-paraden. Møtte på elise og cecilie. Endte med å bli med dem hjem. Så her sitter jeg da. Tankene går på badet mitt, oversvømmelse og vannskader. Alt som kan gå galt. Men jeg kan ikke isolere meg pga det. Det kan skje, men det kan oxo begynne å snø... Det var psykologen min som sa.. Så hvis det begynner å snø, da sliter jeg.

Jeg er ensom selv om jeg er i lag med flotte mennesker.

søndag 12. juni 2011

jeg vil..

Jeg vil få meg vekk, men tør ikke gå ut. Jeg vil ikke se, men jeg tør ikke lavær..

Irriterer at jeg jeg våkner så tidlig, i dag våkna jeg før klokka ringte. Har dusjet, og stelt meg, men for hva og hvem? Det kommer ingen før halv ti, medication time... Jeg skal seponere zyprexaen, mot min egen vilje. Men en medisin er bedre enn en haug, lurer på om jeg kan få dem til å seponere leponexen, det er den som er ille.

Men men.

Jeg roper hjelp, selv om jeg vet at ingen vil høre meg...

Skal ikke på DPS denne uka, og hun går snart i ferie. Det går nok bra, men hvor skal jeg plassere dritten? Skapet står jo hos Nina...

Jeg har blitt mere asosial i det siste. Savner den jeg var, at jeg turde å dra til Lia og besøke dem. Men jeg tror ikke de vil ha meg på besøk, for hvem vil det, et stygt feit troll som meg?

Maten går det til helvete med, jeg lever nå kun på yoghurt, men jeg går ikke ned i vekt.. Jeg vil ha den lille jenta tilbake, hun som roser meg, motiverer meg.

lørdag 11. juni 2011

fee fi foo

Jah, søndagen kom snikende den. Holder på å vaske tøy. Senere i dag kommer pappa og Ranja på besøk.

torsdag 9. juni 2011

freak

Da var torsdagen her. Ugh, snart helg. Rart hvordan dagene bare smelter seg inn i hverandre. Jeg har ingen helge følelse, alt er bare så blurry.

I morgen skal jeg til tannlegen. Gruer meg. Håper bare hun kan fikse den tanna nå, eller den andre tanna.. ja ja.

Har nettopp hatt besøk av Camilla, min kjære søster. Det var koselig.

Er så lei det regnværet.

Skal møte Kristina etterpå, det blir kjempe koselig.

tirsdag 7. juni 2011

going strong

Nå har jeg fått stolene mine. Så nå er de i hus.

Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Hodet er ikke min venn.

mandag 6. juni 2011

ensom

Jeg føler meg alene, ensom. Har hatt samtale med Merete i dag, skulle egentlig ha det kl 13 men tok det kl 10 istede. Skulle egentlig møte carina, men hun er hjemme med sykt barn, så nå er jeg alene frem til pappa skal hjelpe meg med stolene jeg har bestilt. Men det er ikke før 16-18 tiden. Vanskelig når jeg ikke vet for sikkert. Hater å ikke vite, leve i uvissheten.

Hodet er ikke mitt. Må være noen andre som styrer det. Men hvem skulle det vært? Aner ikke. I try to kill the pain... Men smerten er der den, sitter som om den skulle vært boltra fast. Men hva er smerten? At jeg hører stemmer og ser ting folk sier ikke er der, eller er det overgrepene, eller er det all alkoholen? Vanskelig å si. Overgrepene har formet meg til å ikke stole på menn. At den dingsen mellom beina er forbundet med smerte. Jeg klarer å ha sex, men tryggheten er viktig der. Benji er jeg trygg på. Menn generelt er jeg ikke trygge på. Frank som sa: "Ta av deg buksa eller så voldtar jeg deg" Det er jo en form for overgrep, eller?

18.juni har mamma bestillt SPA til meg, 2 timer i himmelriket. He he. Det skal bli godt.

Tvangstankene begynner å ta styringen nå. Jeg kan gå ut, men ikke lenge. Må vite at det ikke blir oversvømmelse eller brann. Det er ikke bare bare å gå ut. Men jeg må ned til butikken nå. Må kjøpe yoghurt. Lever på go morgen yoghurt for tiden. Må ned noen kg. Ser jo helt gravid ut.

Nå ringte pappa, han kommer i 17 tiden, og da er det å kvitte seg med denne gamle sofaen og bordet. Og inn med 3 nye stoler. Det skal bli bra. Gleder meg litt faktisk. Det kommer til å bli annerledes her. Blir et preg av sort. Bare synd det regner, men vann dreper ikke. Håper bare stolene går gjennom døra nede da, ellers er det bare å ta av embalasjen ute. Men der kommer det dumme regnet inn i bildet. Vil ikke utsette de nye stolene for fuktighet. Men det går sikkert bra. Skal ikke krisemaksimere, noe jeg er veldig flink til..

Menmen, dagen er fortsatt ung. Men jeg blir vel sittende inne helt til pappa kommer. Skulle ønske jeg hadde lappen og bil, da kunne jeg reist rundt omkring.

søndag 5. juni 2011

f.i.n.e.

Jah, da var det søndag morgen. Skal til mammma og spise (alltid mat, mas) frokost senere. Har ikke så lyst på mat, må få gått ned noen kg, har lagt på meg mye. Men nå har jeg så lite penger, så jeg har ikke råd til alt matprat.

Var i sverige og fikk kjøpt meg røyk i går. Så jeg har hvertfall røyk til jeg får penger. Håper NAV har fiksa det med skattekortet. Skal ringe dem på mandag og høre. Greit at det er i orden.

Surre surre rundt. Hjernen min leker med meg. Vet ikke hva som er virkelig eller ikke, det er så rart. Men jeg får oppføre meg ordentlig. Skal ikke skade meg i dag. Uansett hvor dårlig jeg er. Men jeg er ikke dårlig, hører stemmer, men det er ikke noe nytt. Onde stemmer. Jeg vil ha den lille jenta tilbake. Hun som støtter meg, gir meg ros for det jeg klarer å gjennomføre. En støttespiller i dette spillet som kalles livet.

fredag 3. juni 2011

nok er nok

Jeg har hengt meg opp i småting. Oversvømmelse og brann. Klarer ikke la vær å tenke på det når jeg ikke er hjemme. Det fyller hodet mitt, tankene og alt går mot det. Og dess nærmere hjem jeg kommer jo mer redd og nervøs blir jeg. Fille ting sier noen, men det er ikke det for meg. Faen heller.

I morgen skal jeg til sverige med camilla, men det hodet mitt er fyllt med er oversvømmelse og brann. Stemmene gjør det ikke bedre, hele tiden sier de at du kommer hjem til en oversvømmelse. Jeg tror ikke folk vet hvor plagsomt det er.

I worked so hard and got so far, but in the end, it doesn't even matter. I had to fall to lose it all, but in the end it doesn't even matter.