Når man ikke kan styre hva man tenker, hva som skjer med tankene, om det er noen andre som styrer dem. Stemmene er sterke nå. Burde kanskje ikke blogge nå, men jeg prøver. I see all the young belivers... Det er mange som sier at det å høre stemmer er ens egen vilje. Jeg velger ikke å høre stemmer, jeg velger ikke å ha det slik jeg har det nå. Jeg angrer på kuttene jeg kutta istad, men der og da var det viktig, komme litt "ned", ikke la tankene fare. Hva jeg føler etter jeg har kutta? Jeg føler tomhet og litt frihet, for jeg vet jeg vil få fred fra stemmene. De sendte med medisiner, skal jeg ta dem eller ikke?
Sola står på himmelen, men fortsatt er det natt.
I fall, 'cause I let go...