altfor lenge siden sist nå

Jah, da var jeg her igjen. Ting går som de pleier, opp og ned og frem og tilbake. for tiden mest tilbake. Hadde endelig begynt å trappe ned på leponex (anti-psykotika), men både legen min og psykologen min på dps mente jeg fikk mere psykotiske symptomer så står jeg på stedet hvil. Men jeg skal fortsette uten demses hjelp. har begynt på fontenehuset, er der 3-5 ganger i uka, alt ettersom. men prøver å få gått dit mest mulig, er en ting jeg føler jeg mestrer. Men med en gang jeg kommer hjem så kommer stemmene. De som befaler meg om å skade meg selv. Gjør jeg det så lar dem meg være i fred. Tok 20mg zyprexa i stad, i håp om at de blir difuse, at det ikke gjør noe at de er der. Men jeg må innrømme, jeg har sterk trang til å skade meg nå. Men prøver å la vær. Snart jul, vel 2 mndr, men det går fort. Jeg gruer meg, liker ikke jula, har vel egentlig aldri gjort det. Nå kan jeg ikke rømme lenger, siden jeg er ikke innlagt. noen ganger skulle jeg ønske jeg var det, at noen "passet på meg". Men er på den andre siden veldig glad for at jeg ikke er det.

lenge siden sist

det har ikke skjedd så mye siden sist. Livet går i berg og dal bane. opp og ned, ned, ned og enda litt lenger ned. Jeg tror ikke det er noe galt med meg, det er verden det er noe galt med. Ting går ikke som jeg vil. Jeg har blitt feit, på 6 mndr har jeg lagt på meg 6 kg, hallo???? Hva skjedde med den tynne May Lill som eksisterte før innleggelser og slikt fangenskap. Bulimi, ja kanskje, kommer an på hvordan man ser det... Anoreksi? Nei, jeg er for feit, selv om det kan gå mange dager uten at jeg spiser. Jeg vet ikke hva jeg vil med livet mitt. om jeg vil ha det slik det er nå, eller slutte på medisinene og flytte for meg selv i en vanlig bolig. Livets kvaler. Skal se om jeg får sove litt lenge i morgen. Ned ned ned ned ned ned. Jo og litt opp...

can't be here no more...

These feelings will be gone...

Var i begravelse i dag, trist.

All alone i seem to breake.

I morgen skal jeg møte EAS, gleder meg til det. Ja, jeg har gleder i det miserable livet mitt...