jeg er glad :)

I dag skal jeg besøke en venninne og bli der til i morgen. Vi skal kose oss med film. Har ikke sovet borte på ca halvannet år nå, så det blir litt spennende.

Ville bare si, at i dag er jeg glad.

inget svar

Hallo? er det noen der? Nei, det er ikke det. Her er jeg alene, titter ut av døra, ingen der, bare tre dører til. Ingen som jobber her, de er på kontoret, som er et kvartal unna. Jeg klarer ikke si noe, klarer ikke kjenne på følelsene. Jeg tør ikke si noe heller. Hva skal jeg si? Hei, jeg har det jævlig, kan du hjelpe meg?

Begynner å bli kaldt ute. Og jeg må få vasket tøy, men jeg tør ikke gå ned i kjelleren å få vasket litt tøy...

Jeg er pysete, feig og tragisk....

life is confusing me...

Skal jeg leve eller skal jeg dø? Skal jeg stå opp eller bli liggende? Skal jeg sperre alle ute, eller slippe dem inn?

Jeg fikk ny resept på dps i dag. Har ikke brukt opp de forrige, men nå har jeg 25 ekstra sobril. Det er bra.

Angsten rev og slet i meg i dag. Var og besøkte pappa på uio, og seff hadde alle studentene fri da, så jeg trudde jeg skulle dø. Puste puste puste, sa jeg til meg hele tiden. Jeg besvimte ikke, og pappa kom han :)

Stemmene er sterke, de gir meg angst for alt jeg har sagt på fruen, det er den eneste logiske forklaringen jeg kommer på.

Should i stay or should i go?

i'm going down...

Jah, nå er det den 11. september. Har vært på hybelen lenge nå. Er ikke helt vant til det enda. Har kraftig angst, fikk t.o.m. sobril av legen på dps, og der er de gjerrige på benzo preparater. Men jeg satt å grein hele timen. Sobrilen hjelper, kan ikke si noe annet, men jeg gruer meg til pakningen tar slutt. Kanskje jeg får en ny på onsdag? hvem vet. Ikke jeg hvertfall.

I dag er det markeds dag, skulle ønske jeg hadde noen å gå med. Men mulig jeg tar en tur til mamma, og er med henne til hun skal på jobb.

Jeg hater å være alene, men jeg er alene hele tiden. Jeg må lære meg å takle ensomheten.

hold hodet over vannet

Sitter alene nå. Begynner å bli vant til å være alene nå.

Starter et nytt mat prosjekt. Skal skrive hva jeg skriver, og hva jeg må trene for å forbrenne det jeg har spist. Jeg har klart det før, og jeg skal klare det igjen. For nok er nok.

dag 1

Nå har jeg sovet her en natt. Uvant å tenke på at jeg ikke skal tilbake til fruen, men at jeg faktisk skal tilbringe en del av fremtiden her. De er blinde de som jobber her. Men nå er ikke jeg den som sier ifra heller. De må se jeg tar medisinene mine, så der røyk planen om å kutte ut leponexe'n. Skal på dps i morgen, skal smiske meg ut av TPHU, selv om at jeg tviler på at det skjer med det første.

Det regner ute. I'll do my cryin' in the rain. Trodde det skulle klikke for meg i går. Ingen å snakke med, ingen å dele de destruktive tankene med. Jo, forresten så var primærkontakten min her i en halv time i går. Viste henne tegningene mine, snakket litt om sosial angst og det med maten. Det at maten er et problem er ikke noe nytt. Men det var vist de ikke klar over. Så da snakket vi litt om maten. Har lagt på meg mange kg på fruen, og de skal bort nå. Om jeg så skal sulte meg i en måned. Jeg hater mat, jeg elsker mat. Jeg klarer ikke bestemme meg.

Tenkte jeg skulle vaske tøy om noen dager, gruer meg. Da må jeg ned i kjelleren. Kjellere er generelt skumle. Vet ikke helt hvorfor, eller det vet jeg, men jeg sier til meg selv at jeg ikke vet hvorfor.

Det er litt kaldt. Pakka ned t-skjortene mine i går, regner ikke med å bruke dem fremover. Brukte dem jo ikke i sommer, så hvorfor nå når høsten er her hvert øyeblikk.

Jeg føler meg ganske alene. Ensom. Og jeg har ikke så mange venner heller, og de jeg har vil jeg ikke slite ut.

da var dagen her...

Nå er det gjort. Utskrevet fra fruen. Alene, redd, ensom