stand in the rain

"Stand In The Rain"

She never slows down.
She doesn't know why but she knows that when she's all alone, feels like its all coming down
She won't turn around
The shadows are long and she fears if she cries that first tear, the tears will not stop raining down


So stand in the rain
Stand your ground
Stand up when it's all crashing down
You stand through the pain
You won't drown
And one day, whats lost can be found
You stand in the rain

She won't make a sound
Alone in this fight with herself and the fears whispering if she stands she'll fall down
She wants to be found
The only way out is through everything she's running from wants to give up and lie down.


So stand in the rain
Stand your ground
Stand up when it's all crashing down
You stand through the pain
You won't drown
And one day, whats lost can be found
You stand in the rain

So stand in the rain
Stand your ground
Stand up when it's all crashing down
Stand through the pain
You won't drown
And one day, whats lost can be found


So stand in the rain
Stand your ground
Stand up when it's all crashing down
You stand through the pain
You won't drown
And one day, whats lost can be found
You stand in the rain
****************************************************************superchick*******

9 dager uten mat. Yeah, tommel opp for meg.

sult

Jeg er ikke sulten lenger. Sultfølelsen er way gone. Det er bra, eneste negative er at jeg er så svimmel hele tiden. Drikker saft og cola og kaffe. Holder meg på bena, hadde vært fryktelig flaut å besvime ute. Uff, håper ikke det skjer.

May sine rare tanker

Tenker jeg for mye? hele tiden. Går på gata, automatisk begynner jeg å tenke på asfalten og hvordan den kom dit, er det en sprekk lurer jeg på om hvorfor den er der. Jeg blir sliten av å tenke, jeg klarer ikke la vær.

Stemmene er rolige nå, snakker litt med den lille jenta. Hun har mer makt enn de andre tror jeg. Jeg vil snakke om stemmene, ta det opp med psyk. Få en kontroll over hodet mitt som raser sin vei, sliter meg ut.

"flink du er"

"Courage"

I told another lie today
And I got through this day
No one saw through my games
I know the right words to say
Like "I don't feel well," "I ate before I came"
Then someone tells me how good I look
And for a moment, for a moment I am happy
But when I'm alone, no one hears me cry

I need you to know
I'm not through the night
Some days I'm still fighting to walk towards the light
I need you to know
That we'll be OK
Together we can make it through another day

I don't know the first time I felt unbeautiful
The day I chose not to eat
What I do know is how I've changed my life forever
I know I should know better
There are days when I'm OK
And for a moment, for a moment I find hope
But there are days when I'm not OK
And I need your help
So I'm letting go

I need you to know
I'm not through the night
Some days I'm still fighting to walk towards the light
I need you to know
That we'll be OK
Together we can make it through another day

You should know you're not on your own
These secrets are walls that keep us alone
I don't know when but I know now
Together we'll make it through somehow
(together we'll make it through somehow)

I need you to know
I'm not through the night
Some days I'm still fighting to walk towards the light
I need you to know
That we'll be OK
Together we can make it through another day

Den lille jenta i meg sier "flink du er", jeg spiser kjeks, max 4kjeks 4 ganger pr dag, det kan jeg overleve på. Forhåpentligvis går jeg litt ned i vekt samtidig. Jeg må bli tynn, må føle knokler, hoftebeina skal bli synlige, ikke begravet bak ett tonn med fett. Jeg hører på den lille jenta. Hun er hyggelig, det er demonene som er de slemmer, men de holder seg unna nå, de ser at jeg klarer dette. Eneste problemet er pappa og mamma og evig mas om mat. "har du hatt anorexi?" lurte psykologen på i dag, "ja" svarte jeg, men jeg skulle ha svart, at jeg hadde kontroll. For dette dreier seg å kontrollere livet mitt. Jeg har null kontroll over stemmene og hva de får meg til å gjøre. Jeg gjør det de ber om, slippe maset demses.

Men i dag, i dag er en bra dag. Jeg og den lille jenta leker, jeg må beskytte henne mot de farlige. Av en eller annen grunn så har de respekt for henne. Kanskje fordi jeg viser henne mer respekt.

Hvorfor jeg skriver dette, jo for stemmne kan ikke lese, de kan høre. Så jeg skal begynne å skrive til psykologen min, får mer ut av samtalen, hvis jeg kan styre den litt. Greit nok at hun har en utdannelse, men jeg er meg og har mitt. Hun kan ikke jobbe med meg hvis jeg ikke samarbeider. Timen hos henne i dag gikk bra, hadde med 3 dikt, så snakket vi mer om det jeg skriver om. Timen var bra.

Her på hybelen går det så som så, har fått innvilget tilsyn 1 time om dagen, men det er ikke alltid det går, det skjønner jeg. Det er jo 25 stk som bor her, men jeg syns det er litt lite. Hvis noe plager meg, så kommer jeg halvveis i samtalen, så vips, jeg må gå, må til neste bruker. Og jeg sitter som en idiot med følelsene mine helt blottet, naken og ensom. Bruker lang tid på å "lukke" meg igjen. Det vet ikke de, og det trenger de heller ikke vite. Så jeg sier minst mulig, men gir litt, merker fort om de har tid til å høre på meg. Så det blir mye svada snakk. Om de bare hadde mere tid ETTER jeg har åpnet meg. Ja ja.

Høst

I dag er det høst. Været er ikke bra. Psykisk har jeg det ganske greit, skal til DPS om 2 timer, etter det skal jeg møte Carina. Lurer på hva vi skal finne på.

Har ikke spist siden søndag, lever på cola og ritz kjeks, så litt mat får jeg i meg.
Skriver mer senere....

is there anybody out there?

Jeg er syk, både fysisk og psykisk. Har besvimt en gang i dag, orker så vidt å reise meg. Har spydd og shiti siden i går på dagen. Har ingen ting i magen, jo en halv liter cola har jeg klart å få i meg, utenom det er det tomt. *ugh*

Men det kommer jo en positiv greie ut av det, det er lettere å sulte meg når jeg er tom i magen og er kvalm. *spy*

Skulle vært på DPS i dag, men fikk time på fredag istedet.

Føler meg ikke bra, verken fysisk eller psykisk.


Jeg vil vise deg all
min grusomhet
Jeg vil vrenge av meg
mitt blanke skall
Så du ser den
markspiste kjernen
Jeg Jeg vil stå naken
og blødene foran deg,
og der
under ditt skarpe blikk
vil jeg enten dø
eller høre:
jeg tilgir deg
Jeg vil skifte hud
og brenne den på bålet
Jeg vil vise for deg
i flammenes dans
mitt nye og glatte skinn
Men når du har gått,
og frosten kommer
kan det hende jeg
leter i asken
og tar på igjen
den drakten jeg
tror er min....

low mans lyric

It is hard at the end of the day.

Jeg føler meg "jeg vet ikke". Jeg vil ikke kjenne etter, vile ikke tenke, vil ikke få de tankene, minnene opp igjen. De ligger å lurer. Stemmene sier de skal hjelpe meg, hvis jeg gjør det de ber meg om. Nå er det maten som får gjennomgå. Jeg får lov til å spise, men max et knekkebrød, eller 6 skjeer med havregryn. Men jeg har ikke melk, så da blir det ikke noe havregryn. Sukker er totalt utelukket. Spiser jeg for mye må jeg kaste det opp igjen. Og jeg vil ikke snakke med de som jobber her om det, for alle misforstår. Jeg er ikke tynn "hun kan ikke ha en spiseforstyrrelse, hun er jo kraftig" Ja jeg er kraftig, men maten er et problem. Jeg veide 47kg før jeg ble innlagt, nå, vel nåla viser 70, er ikke rart jeg ikke føler meg vel i denne feite kroppen. Men stemmene skal hjelpe meg, det har de lovet.

So i cry to the alleyway
confess all to the rain
but i lie straight to the mirror
the one i've broken to match my face.