Kino-tur

Jeg var på kino i dag, så en 3D film, har aldri sett 3D filmer før, så det var en ny og positiv opplevelse. Var med en venninne jeg ikke har sett siden i høst. Så det var koselig opplevelse.

Ellers går det så som så. Skal ikke klage for mye.

Når mitt hode ikke lenger er mitt...

Når stemmene i hodet tar over makten, hva sitter jeg igjen med da? Jeg sitter med et hodet som ikke er mitt. Jeg klarer å holde masken ovenfor familien og venner, men inne i meg er det full krig. Tanker som kommer som absolutt ikke er mine, en kropp som ikke er min. Jeg kan se på meg selv og tenke, hva er dette, dette er ikke meg.

Jeg legger meg om kvelden, blir liggende å tenke. Hva hvis jeg sluttet å eksistere? Hvordan ville folk reagert? Jeg vet ikke. Lei seg kanskje. Men det er ikke meg de mister, de mister den som har tatt over kroppen min, hodet mitt.

Å høre stemmer. Det er grusomt. Det er full krig. Masse bråk. Sinte stemmer, rolige stemmer. Krig stemmene seg i mellom.

Jeg er sliten. Skulle ønske jeg hadde overskudd, kanskje fått en liten jobb, men slik det er nå, vel, jeg har ikke ork. Stemmene dreper meg. De hindrer meg i å fungere normalt. Skulle bare ønske det fantes en medisin som fjerner dem, ikke bare demper dem. Jeg vil ha dem bort.

hvorfor

Hva skjedde egentlig? Hvorfor var var barnevernet så slemme mot mammma, hvorfor la de meg inn som fjorten åring, medisinerte meg med risperdal som 15 åring? Fordi jeg ikke var som de andre? Fordi jeg klarte ikke være i klasserommet enhel time? Fordi han levde og fortsatt klådde på meg. Husker den gangen, "se hvor langt du får fingeren inn" *spy*

Hvorfor sendte meg på et psykiatrisk ungdomshjem? Et sted hvor jeg lærte at det var greit å knuse glass og ødelegge ting?

Hvorfor klarer jeg ikke jobbe, det er ikke latskap, jeg får det bare ikke til. Hvorfor er jeg så lei meg, men ikke klarer å gråte. Hvorfor gruer jeg meg til hver høytid? Hvorfor skriver jeg dette? Hvorfor er jeg. Jeg har ikke rett til å oppta plassen til et annet menneske.

Hvorfor? Hvorfor er jeg som jeg er?

dagen i dag er alt hva jeg eier..

Ta vare på tiden i sorg som i seier.

Morgen dagen er en ny dag, hva den bringer vet jeg ikke. Det er det ingen som vet. Dagen i dag har gått forsåvidt greit,litt sliten i hodet etter timen med psykologen i dag. Blodprøve tok jeg også. *stønn*

I morgen skal jeg ut med Camilla, være med hun til tannlegen. Da har jeg hvertfall litt å gjøre.

if shame had a face, i bet it would look like mine...

Da var tirsdagen i det nye året kommet. Foreløbi går det bra. Skal til DPS i morgen, tømme de dumme tankene i den usynlige skuffen.

bedre enn fryktet

2011 har hittil gått bra. Selve nyttårsaften var en sak for seg selv, masse piller i håp om å ikke våkne igjen, men jeg våkna, klokka 23.45, nok til å høre alle smellene. Etter det la jeg meg, i håp om ikke våkne denne gangen, men jeg våkna. Og dro til noen venner av meg. Det var koselig.

Hadde møte med a-team i dag. Det gikk greit.

Foreløbig har ikke 2011 vært så ille, skulle bare ønske jeg ikke våknet. Men men, skal ikke ta flere piller, for jeg har det ikke...

alene

Jeg er alene, ensom. Frister å kutte meg, men jeg har klart meg så langt, skal jeg faen meg klare resten av jula også.

Jeg har egentlig ikke noe å klage over, finnes de som har det mye værre. Jeg er en patetisk drittunge på 27 som klager over alt.

Stemmene i hodet
kan bare kreve
De sier jeg må dø
de sier jeg må leve

Det er sånn, de gir meg ulike kommandoer. Ikke gjør det, gjør det, osv...

Men jeg klarer ikke gi etter, for da får jeg straff, i form av minner, bilder, til og med lukt av en en potet kjeller. Faen.

Lurer på hva som skjer på det nye året. Jeg er invitert til mamma på nyttårsaften, men jeg har ikke lyst til å dra. Stemmene er enige.

Alene, sitter alene. Mange tanker surrer i hodet mitt. Kanskje jeg skal ta en vival og en nozinan...