det å ryke på en smell...

Jeg tror jeg er en rusmisbruker, er ikke sikker. men jeg ruser meg på hasj, amfetamin og kodein. Men det som skiller meg fra tunge misbrukere, jeg klarer å slutte på minuttet..vel nesten, kan ikke ha noe liggende, da går det til grisen...men nå er det nok, skal klare meg uten, har jo klart nesten 15 år, så den kampen her skal jeg vinne. men er ikke noe ille, er ikke snakk om massive mengder, bare bittelitt, som kn hjelpe meg med dette vannvittige tankekjøret, og stemmer som hvisker inni hodet mitt, at jeg fortjener å ha det kjipt, for å si det på den måten.. Angsten er et monster, som gnager seg innvendig og ut, det gjør vondt i magen og brystet. skulle ønske det var noen som kunne holde rundt meg og hviske inn i øret mitt og si at det vil bli bra. Men jeg er realist, så jeg vet at det ikke skjer. Men er lov å drømme, uten drømmer har jeg ingenting.. Kristina skal flytte, vi har hengt sammen så å si hver dag når ingen av oss er innlagt, så det kommer til å bli kjempe tøft til å begynne med, ensomt blir det også. men vi kan jo besøke hverandre for det, går jo busser, trikker, tok og båt. Kommer til å savne deg kristina

oppsumering

Var innlagt fra 21. januar til 21. mars, ting gikk litt skeis, men det er bedre nå. sitter å hører på musikk, en glede jeg har. jeg har gleder, ja tenk det... hodet er rolig for tiden, ikke så mye stemmeaktivitet, litt er det, men så lenge jeg er flink pike så holder de seg unna... har begynt å trene, ja det var på tide.. håper på å være mere aktiv her inne.

altfor lenge siden sist nå

Jah, da var jeg her igjen. Ting går som de pleier, opp og ned og frem og tilbake. for tiden mest tilbake. Hadde endelig begynt å trappe ned på leponex (anti-psykotika), men både legen min og psykologen min på dps mente jeg fikk mere psykotiske symptomer så står jeg på stedet hvil. Men jeg skal fortsette uten demses hjelp. har begynt på fontenehuset, er der 3-5 ganger i uka, alt ettersom. men prøver å få gått dit mest mulig, er en ting jeg føler jeg mestrer. Men med en gang jeg kommer hjem så kommer stemmene. De som befaler meg om å skade meg selv. Gjør jeg det så lar dem meg være i fred. Tok 20mg zyprexa i stad, i håp om at de blir difuse, at det ikke gjør noe at de er der. Men jeg må innrømme, jeg har sterk trang til å skade meg nå. Men prøver å la vær. Snart jul, vel 2 mndr, men det går fort. Jeg gruer meg, liker ikke jula, har vel egentlig aldri gjort det. Nå kan jeg ikke rømme lenger, siden jeg er ikke innlagt. noen ganger skulle jeg ønske jeg var det, at noen "passet på meg". Men er på den andre siden veldig glad for at jeg ikke er det.

lenge siden sist

det har ikke skjedd så mye siden sist. Livet går i berg og dal bane. opp og ned, ned, ned og enda litt lenger ned. Jeg tror ikke det er noe galt med meg, det er verden det er noe galt med. Ting går ikke som jeg vil. Jeg har blitt feit, på 6 mndr har jeg lagt på meg 6 kg, hallo???? Hva skjedde med den tynne May Lill som eksisterte før innleggelser og slikt fangenskap. Bulimi, ja kanskje, kommer an på hvordan man ser det... Anoreksi? Nei, jeg er for feit, selv om det kan gå mange dager uten at jeg spiser. Jeg vet ikke hva jeg vil med livet mitt. om jeg vil ha det slik det er nå, eller slutte på medisinene og flytte for meg selv i en vanlig bolig. Livets kvaler. Skal se om jeg får sove litt lenge i morgen. Ned ned ned ned ned ned. Jo og litt opp...

can't be here no more...

These feelings will be gone...

Var i begravelse i dag, trist.

All alone i seem to breake.

I morgen skal jeg møte EAS, gleder meg til det. Ja, jeg har gleder i det miserable livet mitt...

snart dagpasient

Etter å ha vært på akuttposten i over 2 månder har de funet ut at jeg skal bli dagpasient. Jeg både gleder og gruer meg.

sinnets lidelse

Når man ikke kan styre hva man tenker, hva som skjer med tankene, om det er noen andre som styrer dem. Stemmene er sterke nå. Burde kanskje ikke blogge nå, men jeg prøver. I see all the young belivers... Det er mange som sier at det å høre stemmer er ens egen vilje. Jeg velger ikke å høre stemmer, jeg velger ikke å ha det slik jeg har det nå. Jeg angrer på kuttene jeg kutta istad, men der og da var det viktig, komme litt "ned", ikke la tankene fare. Hva jeg føler etter jeg har kutta? Jeg føler tomhet og litt frihet, for jeg vet jeg vil få fred fra stemmene. De sendte med medisiner, skal jeg ta dem eller ikke?

Sola står på himmelen, men fortsatt er det natt.

I fall, 'cause I let go...