Totalt antall sidevisninger

mandag 28. september 2015

it´s hard to stay awake

everyday i fight a war against the mirror, can´t take the person staring back at me.i am a hazard to myself. don´t let me get me. it´s bad when you annoy yourself, so irritating. don´t want to be my friend no more. i wanna be somebody else Nå burde jeg seriøst lagt meg, men finnes ikke trøtt, kroppen er sliten, men huet bare peser på, gjør meg små gal.. Jeg har begynt å like å kaste opp, hvertfall hvis jeg er skikkelig mett. dårlig vane å legge på meg.
Lurer på om fluer kan tenke? Stemmene krever mye nå, at jeg skal være stille, ikke snakke med Nina eller personalet her, han sjefen av de 4 mener han kan passe på meg.. men jeg vet såpass, så det går ikke. de sier folk blir skadet, at de kræsjer i bilen. katastrofetanker. ubehagelig å ha det. siden nå spinner huet mitt rundt og rundt .. men nå er det bare 7 timer til jeg skal være hos nina.. May - du er tåpelig, jaja, jeg får døgne da, lite vits å legge seg 4:30, når jeg skal opp kvart på åtte. kan heller sove etter jeg har vært hos Nina.. nå sitter jeg i pysjbukser og en av benjaminnsine t-skjorter, den er jo str 8XL, så jeg nærmest drukner i den.. men er deilig å ha på seg spør ikke hvorfor jeg dør..spør ikke hvorfor jeg dør, min venn.når døden er håpet i sorg. når solen aldri skal skinne igjen, og mitt liv r en dyster borg. spør ikke hvorfor jeg dør min venn, når drømmer er alt jeg har. når jeg aldri kan bli fri igjen, fra sorgen mitt hjerte bar. spør ikke hvorfor jeg dør min venn, når min fremtid er farget i sort. når jeg har blitt sviktet av alt igjen og håpet er dødens port

når livet blir ditt største mareritt

hvorfor hører jeg stemmer, hvorfor skader jeg meg selv, straffer meg selv om og om og om igjen. Lurer på hva de tenker når jeg forsvinner.. hmm, men er ikke suicidal så ingen grunn til bekymring håper de legger meg inn i morgen faktisk, eneste er kristina, vil ikke der hun er.. får se hva som skjer, ikke mange timer til jeg skal stå opp.. det er befriende å skrive, bare rable ned alt som fyker gjennom hodet mitt.. through the dark, må jo bli lyst snart? eller? nå går vi vinteren i møte, vel først må høsten få vært her, og da blir det mørkt og glatt, oh yeah som jeg gleder meg NOT!!! forvillet i mørket dypt der nede jeg har sunket og ingen kan se det en annen person enn den jeg var før samvittigheten gnager sinnet mitt blør stemmene i hodet kan bare kreve de sier jeg må dø de sier jeg må leve driter meg ut går i feil retning forvirringen hersker i hvert ord og hver setning dømt til å feile men óg gjøre rett for hvem har vel sagt at livet er lett må bare fortsette sirkelen blir aldri brutt må leve med tvilen helt til siste slutt.... jeg tror, eller jeg vet at jeg er en stor skuffelse for mamma, pappa har en evne til å forstå, i motsetning til mamma, kan ikke prate med henne, hun blir oppgitt og skikkelig gretten, hvis jeg tar opp ting hun ikke vil høre.. og hun kan ikke sette seg inn i hvordan det er å høre stemmer i hodet. lurer på om all dopet jeg brukte fra 2000 - 2015 har vært med på å gjøre meg sjuk, ikke minst bestefar. Gjør vondt å tenke på han, så jeg skal la vær.. Blæ! det finnes ingen ord ingen sang ingen melodi som kan dempe detter for hva er tonen til tomhet hva er melodien til savn hvilken sang er tristhet hvilke ord kan dempe maktesløsheten nei, men nå tror jeg at jeg skal krype i senga,ikke lenge før jeg skl stå opp.. takk for at du leste helt hit

Når May får skrivedilla :)

jeg er ikke riktig klok, burde sovet nå, skal opp om om 4 timer, jeg finnes ikke noe trøtt. møkk lei! kan seff ta en imovane, men er for sent til det nå, ellers kommer jeg meg ikke opp i morgen Ylvis ja, nye favoritt multitalenter <3 de får meg alltid i bedre humør, glemmer det vonde og vanskelig, var en dag her jeg pløya youtube etter nye klipp, men har sett det meste før. Men det hjelper.. Der var 1 valium spart, etter som 2 sanger av ylvis roer meg ned.. Mamma fikk nesten en liter vodka av meg før i dag + 20 valium, håper hun har vett til å ikke blande de.. men hun er 53 så det vet hus sikkert. i was born sick, but i love it, command me to be well jeg tror ingen kan kommandere meg i bedre form, tror det ville gjort vondt værre. Jeg skal slanke meg, men venter til etter jul, for å gå ordentlig inn for det. Nå spiser jeg bananer og havregrøt, og noen polarbrød.. i dag fikk jeg fårikål hod mamma, så da fikk jeg med meg en haug hjem, så håper min gode venn Ali har lyst på, da kan han få.. Mektig irritert over hun legevakt legen, at jeg hermer etter for å bli sjuk, at jeg ødelegger behandlingen hennes. Jeg ser jo også at det ikke er ideelt at vi er på samme avdeling, så jeg skal sloss med nebb og klør for å ikke kommr på akutten, jeg kan godt gå på allmenn... makan så mye tjas og mas fra meg.. skl prøve o få skrevet noe da

Klarer ikke slutte å tenke...

Tankene bare surrer rundt, føles som jeg er i et vepsebol, zum zum. det er nok inni hodet mitt, slik som alt det andre. Jeg fikk vite en gang at stemmer i hodet, at det var tanker.. jeg må si meg uenig der. Hadde det vært tanker så hadde jeg ikke tenkt på det, men det er inni hodet mitt, de som styrer hodet mitt, hadde det vært tanker ville de ikke vært der. Jeg må snart få litt ro i sjela så jeg får sove litt i natt. Hvorfor er det ingen som kan hjelpe meg? er jeg et håpløst tillfelle? Nina kommmer til å bli sint for at legen gav meg zeldox, men alt for å ha det bedre enn nå. "du er min engel, du er min engel" Sitter og hører på musikk jeg ikke har hørt på i hvertfall 1/2 år. Mimre mimre.. så lenge jeg tenker på positive minner er det godt, men det er ikke godt når jeg hører noen stønne inni øret ditt og hviske ord jeg ikke skjønner av. men nå er det fokus på det positive.. ønsker alle en fin natt, og ny dag når den kommer frem

det å ryke på en smell...

Jeg tror jeg er en rusmisbruker, er ikke sikker. men jeg ruser meg på hasj, amfetamin og kodein. Men det som skiller meg fra tunge misbrukere, jeg klarer å slutte på minuttet..vel nesten, kan ikke ha noe liggende, da går det til grisen...men nå er det nok, skal klare meg uten, har jo klart nesten 15 år, så den kampen her skal jeg vinne. men er ikke noe ille, er ikke snakk om massive mengder, bare bittelitt, som kn hjelpe meg med dette vannvittige tankekjøret, og stemmer som hvisker inni hodet mitt, at jeg fortjener å ha det kjipt, for å si det på den måten.. Angsten er et monster, som gnager seg innvendig og ut, det gjør vondt i magen og brystet. skulle ønske det var noen som kunne holde rundt meg og hviske inn i øret mitt og si at det vil bli bra. Men jeg er realist, så jeg vet at det ikke skjer. Men er lov å drømme, uten drømmer har jeg ingenting.. Kristina skal flytte, vi har hengt sammen så å si hver dag når ingen av oss er innlagt, så det kommer til å bli kjempe tøft til å begynne med, ensomt blir det også. men vi kan jo besøke hverandre for det, går jo busser, trikker, tok og båt. Kommer til å savne deg kristina

onsdag 8. mai 2013

oppsumering

Var innlagt fra 21. januar til 21. mars, ting gikk litt skeis, men det er bedre nå. sitter å hører på musikk, en glede jeg har. jeg har gleder, ja tenk det... hodet er rolig for tiden, ikke så mye stemmeaktivitet, litt er det, men så lenge jeg er flink pike så holder de seg unna... har begynt å trene, ja det var på tide.. håper på å være mere aktiv her inne.

tirsdag 23. oktober 2012

altfor lenge siden sist nå

Jah, da var jeg her igjen. Ting går som de pleier, opp og ned og frem og tilbake. for tiden mest tilbake. Hadde endelig begynt å trappe ned på leponex (anti-psykotika), men både legen min og psykologen min på dps mente jeg fikk mere psykotiske symptomer så står jeg på stedet hvil. Men jeg skal fortsette uten demses hjelp. har begynt på fontenehuset, er der 3-5 ganger i uka, alt ettersom. men prøver å få gått dit mest mulig, er en ting jeg føler jeg mestrer. Men med en gang jeg kommer hjem så kommer stemmene. De som befaler meg om å skade meg selv. Gjør jeg det så lar dem meg være i fred. Tok 20mg zyprexa i stad, i håp om at de blir difuse, at det ikke gjør noe at de er der. Men jeg må innrømme, jeg har sterk trang til å skade meg nå. Men prøver å la vær. Snart jul, vel 2 mndr, men det går fort. Jeg gruer meg, liker ikke jula, har vel egentlig aldri gjort det. Nå kan jeg ikke rømme lenger, siden jeg er ikke innlagt. noen ganger skulle jeg ønske jeg var det, at noen "passet på meg". Men er på den andre siden veldig glad for at jeg ikke er det.