Totalt antall sidevisninger

tirsdag 29. september 2015

mas mas mas

 det øverste bildet formindler angsten min og demonene som jakter på meg. jeg er aldri alene, hodet mitt har kronisk besøk av stemmer, stemmer som formaner meg om å skade meg, ikke bare risp, men ordentlige kutt, som må sys. men jeg skal ikke gjøre det. i morgen er det allmenn psykiatrisk, vet ikke hvor lenge jeg blir der, men håper jeg får tid til å bli litt bedre enn det jeg er nå. Nå er det mest destruktive ting i hodet mitt... men jeg får ta meg sammen, styre "båten" i riktig retning, ikke kjøre på et isfjell.. da drukner jeg og stemmene..



Dette bilde ble tatt i 2008, da jeg fortsatt hadde mine kjære piercinger.. tror dette bildet ble tatt på slemdal, rett etter jeg var på gaustad. Jeg var hvertfall tynnere der enn det jeg er nå, nå er jeg en havku som vralter rundt omkring. Skal klare å slanke meg, hvis jeg begynner nå, så har jeg vel gått ned litt til neste sommer.. Må bli flinkere å gå tur med personalet, ved 12:30 tilsynet mitt... det er jo det tilsynet er for. De maser om fontenehuset, jeg har lyst, men tør ikke dra alene.. ønsker leserene en fortreffelig aften :)

smerte helvete

jeg har tannpine, det gjør vannvittig vondt. fikk heldigvis paralgin forte av legen i går, så da har jeg til nød, men usikker på om jeg skal ta dem med til vinderen.. ambivalent.. grynt
jeg har begynt å grue meg til jul, vet ikke hvorfor, kanskje hele situasjonen, alle skal være så vellykket, så kommer jeg som er uføretrygdet, ikke jobb, null erfaring fra arbeidslivet, jeg vet at de ser ned på meg, jeg er en skam og skuffelse for mamma. Pappa ser det ikke sånn, han er glad jeg går til psykolog og blir innlagt innimellom.

you´re faceless

i feel so betrayed...mistaken. i create another day. you´ll be gone tomorrow, lie to me... YOU ARE FACELESS. tears of blood, tears of sorrow. everyting´s dark - i´ll die tomorrow... Møtet med Nina gikk greit, skal legges inn på allmenn psykiatrisk klokka 10 i morgen tidlig. så det er bra. slipper å sitte alene og knuge på angsten. Ragnhild var med, hadde ikke hun vært med, så hadde jeg fått beskjed om å gå hjem. misforstå meg rett, men Nina har 2 personligheter, ene er empatisk og alt det derre der, men hun kan være en skikkelig snurt kjerring noen ganger, spesielt de tøffe dagene, hvor jeg så vidt klarer å komme meg på dps, da er hun kald og kynisk. hun legger mye vekt på stemmene mine, hva som skjer i topplokket her.. bare vent, det renner snart over. drypp drypp drypp... Hva skal jeg gjøre for at denne dagen skal gå bra, uten selvskading? Noen tips? Det er ikke så lett å ikke gjøre det slik at folk tror det er. det sitter, langt inn i skjelettet og i hjertet, nå har jeg skada meg siden jeg var 14, og nå er jeg 32, så har holdt på over halve livet mitt.
Hvis man drømmer om et annet liv, går det an å gå sånn inn i det, sånn at man på en måte blir den man drømmer om? ikke vet jeg, og ikke spør, for jeg vet ikke hva hodet mitt driver med nå... Så er utfordring nr1: forklare mamma at jeg skal legges inn. men dette er ikke en akuttpost, det er en allmenn, så folka der er ikke så dårlige som på akutten, men hun kommer til å misklike det, mener at jeg hermer etter kristina. det er ikke det det er snakk om. Ingen av oss planlegger å bli dårlig.. jeg tror jeg vet hvorfor jeg ikke er i form, har bare kjørt litt hardt i det siste. Håper de på allmenn kan hjelpe meg, finne litt ro, og dempe stemmene og tankekjøret

10 min igjen..

Nå er det ikke lenge igjen. skjønner ikke hvorfor jeg er så nervøs, har jo kjent dama i 5 år, kanskje nettopp derfor hun er skummel. men jeg sverger, kødder hun med medisinene mine, da slår jeg i bordet og kaster blomstervasen i ansiktet hennes. wish me luck...skriver mere senere

noen bilder jeg har tegnet...

angsten dreper meg
jeg er ikke flink til å tegne, men er som om å skrive og tegne, så det hjelper meg veldig.

jadda

det som ikke dreper deg, gjør hjernen din helt fucked up
Skulle ønske det var mai måned og ikke siste delen av september, jeg trenger sol og varme, noe det ikke har vært noe av her. én uke med sol er ikke sommer. Eneste som er positivt med vinteren er at det ikke er insekter ute.. begynner å bli sigen nå, men sånn går det når man blir oppslukt av mac`n og sitter oppe hele natta, så jeg får vente til i kveld med å sove. Det bør jeg klare
Er det normalt at faen din ringer 4-5 ganger daglig når man er 32 år? Er glad i faren min, ikke misforstå, men det kan bli litt mye noen ganger. Og nå vet han at jeg er i dårlig form, så da må han vel passe på kanskje, vet ikke hva han tenker. Men er godt ment, det vet jeg. 45 min til de kommer med medisinene mine, skal starte opp på zeldox i dag, så da blir det *zypadhera *leponex og zeldox som anti psykotisk medisin.. jeg er litt redd nina kommer til å bråke med meg ang medisiner, jeg vet bedre enn hu på hva jeg tåler og ikke tåler. jeg tåler vannvittig mye medisiner

mandag 28. september 2015

So i cut my self...

i can´t run, i can´t hide.so i cut myself to feel alive i just exist, keep searching for more so i cut my self to feel i´m born My childhood cries, i wish i was young, so i cut myself and manage to go on never mind the scars, never mind the pain i keep on cuttingso i feel alive again this is my life, here i am... insane.so i cut myself to hide the shame i look in the mirror and hate what i see so i cut my selv to live with me i on´t sleep, so scared, never safe so i cut myself to cope this lifethe tears wont stop.. i need help so i cut myself to live with me you created a monsterin my head so i cut myself for the tears i´ve shead you don´t see me, i´m gone, so you can´t look so i cut myself for det dreams you took keep cutting, keep crying, keep hating, keep dying i see the future, but i don´t see me, i keep cutting so i can be
jeg skadet meg for noen dager siden, ikke dypte, måtte ikke sy, men alikavel, føler meg skittet etter jeg har skadet meg.. føler på en måte at siden de ikke går neid til beinet, så er det ikke så farlig. men for meg er selv det lille selvpåførte såret gjør at jeg ser ned på meg selv. Jeg har holdt på med selvskading i ca 17 år,noen ganger har jeg perioder på 1-2 måneder hvor jeg ikke skader meg, så er det slik det er i dag. kommer til å dele et bildet, så hvis du blir trigget, så rull nedover, skan skrive mere etterpå
jeg ønsker meg en kjæreste, en som er snill, empatisk, en godtar meg for den jeg er, tl tross for arrene mine.. de kommer til å følge meg hele live, eneste å gjøre er å ikke skade meg, men det er så mye lettere sagt.