Totalt antall sidevisninger

tirsdag 29. september 2015

solnedgang fra oslo til kiel, vakkert :)


unormal

Dagene går så fort, mister dem, tiden bare går og går, og jeg føler at jeg mister meg selv når tiden raser. I dag er det brille på tv, noe jeg kan se på.. har ikke konsentrasjon til å følge med på tv´n, ser bildene, men får ikke med meg handlingen. Men regner med at det bedrer seg når jeg kommer meg litt.. brrr, jeg fryser enda, sikkert pga søvnmangel, da blir jeg alltids litt frossen. Erik og Grethe på jobb i kveld. håper innerst inne at Grethe kommer til meg, men liker Erik også, er ikke det det går på, men lettere å prate med Grethe...

Nå er det lenge siden jeg hadde et skikkelig panikkanfall, heldigvis for det, nå har jeg begynt å ta valium før angst helvete begynner, skal jeg til sentrum i rushen, da tar jeg en pille, men ikke for å gå på butikken, det har jeg ikke angst for lenger. Hadde det da jeg var tenåring, værste jeg viste var å betale i butikken.. Heldigvis har jeg vokst det fra meg. Kanskje noe av de dumme tankene forsvinner når jeg blir eldre..

 
 Rus ja, der er jeg ikke så flink for tiden.. går i pepper og hasj, men når det blir tomt nå, så skal jeg ikke kjøpe mere, da må jeg ha en pause. Er nesten 100% sikker på at kristina ble lagt inn pga hun ikke tålte å røyke. jeg tåler det, men kjenner at jeg må ha mere og mere, og da er det ikke noe gøy lenger, så snart slutt her også. 

Måtte få med det lille lykketrollet mitt, samler på så mye rart. Snart på tide å rydde her, hybelmonstrene kommer frem, men orker ikke støvsuge nå. Håper Ali blir naboen min når den leiligheten er ferdig oppusset, han er den perfekte nabo, ikke spiller han musikk eller er høylytt på noen som helst måte. så krysser fingrene for at han får den leiligheten... 

Kristina skal flytte, mest sannsynlig før jul, kommer til å savne henne mye, vi er jo så å si sammen hver dag.. men det går jo busser, tog og båt. lurer på hvor hun flytter hen.. men håper hun kommer til oslo og besøker meg, slik at jeg ikke alltids må til hun. går an å dele på ting. men hun er veldig oppsatt på at hun må komme først, og at hun får dekket behovene sine, hun setter andre til siden, for at hun skal komme først. Hun har besøkt meg på vinderen 1 gang, aldri på vor frue, så syns det er litt dårlig gjort. Men nå kanskje jeg er for snill, og setter andre foran meg selv. Men det er slik jeg er.. jeg er ikke så viktig. 

jeg føler meg unormal, med tanke på stemmene i hodet, tvangstankene, at jeg alltid må sjekke alt flere ganger.. 20 minutter til tilsyn.. Har ikke så mye å prate om, men må høre om noen følger meg til psyk i morgen.. klarer å dra alene, men er tryggere å ha med seg noen.
Ønsker de som leser dette en riktig god kveld


 

mas mas mas

 det øverste bildet formindler angsten min og demonene som jakter på meg. jeg er aldri alene, hodet mitt har kronisk besøk av stemmer, stemmer som formaner meg om å skade meg, ikke bare risp, men ordentlige kutt, som må sys. men jeg skal ikke gjøre det. i morgen er det allmenn psykiatrisk, vet ikke hvor lenge jeg blir der, men håper jeg får tid til å bli litt bedre enn det jeg er nå. Nå er det mest destruktive ting i hodet mitt... men jeg får ta meg sammen, styre "båten" i riktig retning, ikke kjøre på et isfjell.. da drukner jeg og stemmene..



Dette bilde ble tatt i 2008, da jeg fortsatt hadde mine kjære piercinger.. tror dette bildet ble tatt på slemdal, rett etter jeg var på gaustad. Jeg var hvertfall tynnere der enn det jeg er nå, nå er jeg en havku som vralter rundt omkring. Skal klare å slanke meg, hvis jeg begynner nå, så har jeg vel gått ned litt til neste sommer.. Må bli flinkere å gå tur med personalet, ved 12:30 tilsynet mitt... det er jo det tilsynet er for. De maser om fontenehuset, jeg har lyst, men tør ikke dra alene.. ønsker leserene en fortreffelig aften :)

smerte helvete

jeg har tannpine, det gjør vannvittig vondt. fikk heldigvis paralgin forte av legen i går, så da har jeg til nød, men usikker på om jeg skal ta dem med til vinderen.. ambivalent.. grynt
jeg har begynt å grue meg til jul, vet ikke hvorfor, kanskje hele situasjonen, alle skal være så vellykket, så kommer jeg som er uføretrygdet, ikke jobb, null erfaring fra arbeidslivet, jeg vet at de ser ned på meg, jeg er en skam og skuffelse for mamma. Pappa ser det ikke sånn, han er glad jeg går til psykolog og blir innlagt innimellom.

you´re faceless

i feel so betrayed...mistaken. i create another day. you´ll be gone tomorrow, lie to me... YOU ARE FACELESS. tears of blood, tears of sorrow. everyting´s dark - i´ll die tomorrow... Møtet med Nina gikk greit, skal legges inn på allmenn psykiatrisk klokka 10 i morgen tidlig. så det er bra. slipper å sitte alene og knuge på angsten. Ragnhild var med, hadde ikke hun vært med, så hadde jeg fått beskjed om å gå hjem. misforstå meg rett, men Nina har 2 personligheter, ene er empatisk og alt det derre der, men hun kan være en skikkelig snurt kjerring noen ganger, spesielt de tøffe dagene, hvor jeg så vidt klarer å komme meg på dps, da er hun kald og kynisk. hun legger mye vekt på stemmene mine, hva som skjer i topplokket her.. bare vent, det renner snart over. drypp drypp drypp... Hva skal jeg gjøre for at denne dagen skal gå bra, uten selvskading? Noen tips? Det er ikke så lett å ikke gjøre det slik at folk tror det er. det sitter, langt inn i skjelettet og i hjertet, nå har jeg skada meg siden jeg var 14, og nå er jeg 32, så har holdt på over halve livet mitt.
Hvis man drømmer om et annet liv, går det an å gå sånn inn i det, sånn at man på en måte blir den man drømmer om? ikke vet jeg, og ikke spør, for jeg vet ikke hva hodet mitt driver med nå... Så er utfordring nr1: forklare mamma at jeg skal legges inn. men dette er ikke en akuttpost, det er en allmenn, så folka der er ikke så dårlige som på akutten, men hun kommer til å misklike det, mener at jeg hermer etter kristina. det er ikke det det er snakk om. Ingen av oss planlegger å bli dårlig.. jeg tror jeg vet hvorfor jeg ikke er i form, har bare kjørt litt hardt i det siste. Håper de på allmenn kan hjelpe meg, finne litt ro, og dempe stemmene og tankekjøret

10 min igjen..

Nå er det ikke lenge igjen. skjønner ikke hvorfor jeg er så nervøs, har jo kjent dama i 5 år, kanskje nettopp derfor hun er skummel. men jeg sverger, kødder hun med medisinene mine, da slår jeg i bordet og kaster blomstervasen i ansiktet hennes. wish me luck...skriver mere senere

noen bilder jeg har tegnet...

angsten dreper meg
jeg er ikke flink til å tegne, men er som om å skrive og tegne, så det hjelper meg veldig.