Totalt antall sidevisninger

tirsdag 21. oktober 2008

skumle tanker

Tankene surrer rundt døden, død død og atter død. Jeg vet at døden vil bringe meg godt.

mandag 20. oktober 2008

still going mental

Nothing really matters..
jah, da har de seponert lamictalen.. Det kan bli artig med tanke på at jeg skrives ut om 4 dager. Vil ikke risikere å dette ned til helvete bare pga en duste lege som mener at kardexen min var rotete. Men hallo???? Det er en grunn til at jeg ble satt på dem. Ja ja, de vil alle ha meg til helvete. Legen, han og demonene. Jeg er rett og slett dømt til helvete. Faen ta.

So you think you can love me, then leave me here to die...

The sun always shines on tv.. Men i virkligheten?? Never ever have i ever felt so low..

har gått en lang tur ii dag sammen med venninna mi og bikkja hu passer, og i morgen skal jegg trene igjen. Det er så digg å vite at man krymper.

Ana.. Jeg elsker deg!

I virkligheten er jeg alene, jeg er alltid alene. jeg står opp og gleder meg til kvelden kommer for da kan jeg sove igjen. Jeg hater livet mitt, jeg hater den jeg har blitt. Jeg vil bli den jeg var, men det er for sent.

Sitter å koser meg med David Bowie, vekker minner fra SPA, savner spa, savner tryggheten, A.J. jeg savner det å være fri. Greit jeg bor alene på hybel nå, men jeg er jo fremdeles innlagt, for det er personale her. men jeg er ikke trygg. For jeg vet ikke hva jeg kan finne på. Jeg har ikke kontroll på megg selv. Men jeg har lært meg å smile, så jeg smiler, stort smil. Og de skjønner ingenting. men jeg vil ikke at de skal skjønne, samtidig som jeg vil de skal skjønne.

Nozinan, du har blitt en redning i det de kaller en psykotisk uro.

lørdag 11. oktober 2008

Negativ

I dag tenker jeg mange negative tanker. Ting bare flyr gjennom hodet mitt, ting jeg ikke vil ha der. Arg, skulle ønske noen tok en øks og hogde hodet av meg, for jeg orker seriøst ikke mer. De negative tankene er større enn lenge. Som hu ene på akutten sa: du er fryktelig negativ.. Ja, så er jeg det da. Men det kan ha noe med at tryggheten min bare rakna i mange biter. Jeg sendte melding til rehab for et kvarter siden og spurte om 250mg nozinan, men har jeg fått respons? Nei, det er vel tungt å bevege seg de skrittene fra vaktrommet til rommet / hybelen min. Ja ja.

Ingen spurte om jeg ville bli født...

fredag 10. oktober 2008

blodets støtte

Jeg skar eg istad, det ble dypt, burde absolutt syes, men jeg tør ikke si ifra. Vil ikke på døgn i gjen. Men føler meg så rar, at alt bare raser i meg. Jeg føler meg tom, alene, ikke ensom. Jeg hater meg selv. Hater hater hater.

torsdag 9. oktober 2008

innlagt

Jeg er en perm pasient nå. Jeg får sove på hybelen min, jeg får ha barberbladene i skuffen ved senga. Jeg kan drikke av glass og ikke plast. Jeg hører på MIN type musikk.

Blør nå, blødde da. De får ikke vite det. Ingen skal se det. Jeg vil ikke bli døgnpasient igjen. Jeg vil ha barberbladende min ved senga. Jeg vil være løs, fri.

Men jeg er ikke fri, for jeg er min egen fange. Demonene og han, de samarbeider med han. Håkon - du lovte.. Men man kan ikke stole på folk uansett.

Jeg vet ikke lenger

søndag 7. september 2008

lykken er en fugl som fór forbi..

En glad og lykkelig følelse har vært hos meg de siste dagene. Jeg har møtt ei jente og mannen hennes. Kjempe trivelige folk. Men nå er alt stille. Jeg har inget å se frem til, jeg har ingen glede av å stå opp. Jeg er lei livet, men kjemper hver dag for å komme igjennom det. jeg er en kronisk depressiv person, som alltid ser det værste for meg selv. Andre har jeg et helt anna forhold til. Jeg vet jeg må "snu" det rundt, slik at jeg kan være litt konstruktiv mot meg selv også. Men siden jeg var liten er jeg lært at jeg er i veien. Jeg var jenta som stod på feil tid til feil sted. Det var jeg som tømte spybøtta til søstra mi, mens mamma lå full på sofaen. enkelte ting kan man ikke glemme.

Jeg husker også at jeg og pappa var på sykkeltur og det begynte å regne og tordne. Det er et positivt minne. Så hjernen min er ikke bare fullt opp med dritt.

jeg har fått betennelse i såree mine. Tok ut stingene etter tre dager, og de skal være der i 12. Men det væsket gult ut av dem, og da tok jeg dem ut. Så armen min er ikke pen nå, den er regelrett stygg.

I cry to the alleyway, confess all to the rain, but I lie straight to the mirror, the on I've broken to match my face.

Jeg er knust, ødelagt, jeg er dukken som manglet et øye, som lå i en krok for seg selv, ensom glemt.

men nok engang var dette et negativt innlegg, selv om jeg har hatt noen fantastisk bra dagen sammen med deg Monica!!!! Kjempe gled i deg!!!

onsdag 3. september 2008

hva skal man si?

Hva skal man svare når personalet spør om det går greit? Skal man si ja, fint. Eller: det er jævlig akkurat nå, for jeg har hatt det så bra, så boom bare forsvant det. Da kommer følge spørsmålene. Og de orker jeg ikke svare på. Så jeg nikker fint, sier ja, bare fint. Vræææl, kunne slått dama midt i trynet.

Hvordan forklare at man ikke skal feire jul med familien? Jeg sa det til mamma, men virket faktisk som om hun skjønte meg. Så julen i år blir alene her på hybelen, med helsekost tablettene mine.

Var jo i sverige i går, kjøpte noe som het "fat-burn" , og tok en av de i morges sammen med karbo blokk og krom, og jeg har ikke hatt lyst på mat, ikke følt meg sulten engang. Så jeg vet hva jeg skal kjøpe i sverige neste gang jeg er der.

Gleder meg helt villt til i morgen!!!!