kutt

Skada meg i natt. Har ikke gjort det siden 17. mai. Så det er et lite nederlag. Veggene tok meg,klemte meg, stemmene og tankene kjørte.

syk

Jeg har klart å få lungebetenelse. Går på anti-biotika og cosylan mot hosten. Hadde ikke feber i går, men i forigårs var den 39.5, føler meg ikke syk, bare at jeg blir fort sliten. Cellene får ikke nok oksygen. Hoster hele tiden, men vegrer meg for å ta cosylan, det smaker jo høkk. Blæh. Men jeg kom meg på DPS i går, selv om at jeg måtte ta taxi til, men hjemover tok jeg buss og trikk. De skal avvente med å fjerne leponexen, de tenkte jeg skulle stå på zyprexa som fast medisin sammen med abilify. Men jeg står på zyprexa som eventuell medisin, har ikke brukt det på mange måneder. Bruker egentlig lite eventuell medisin. Jeg kunne tatt mere, men jeg tenker at da blir jeg så ødelagt neste dag. Siden formen svinger så. Men men

Jeg er så glad for å ha Kristina som venninne, hun hjelper meg mere enn hun vet selv. Jeg er ikke alene, jeg har en venn jeg kan le med, være sammen med. Selv om hun er 7 år eldre enn meg, men det føles ikke sånn. Vi er ganske like, både på godt og vondt.


Hoster og det raller i brystet mitt. Ikke godt. Er støl i brystet og ryggen, men det går vel over, ellers blir det ny time hos legen. Er jeg ikke bra neste uke så drar jeg tilbake til legen. Få andre medisiner.

mini-team

I dag er det ansvarsgruppemøte. Jeg gruer meg. Selv om jeg vet hva som skal tas opp. Sover så innmari dårlig om natta, sover og våkner, soverlitt og er litt mere våken. Veldig irriterende, siden jeg blir så sliten. Tipper de sier på møtet "det går så gbra med deg". Beeep, feil. Det gjør ikke det. Holdt på å kutte meg i går, men Kristina sendte melding om hun kunne komme på besøk, og da var situasjonen annerledes. Hun reddet meg selv om hun ikke vet det selv.

Lurer på om hvordan ting blir. Var så sint i går. De skal seponere leponexen min, og det i for seg er jo bra, men de fjerner alle medisinene mine. Jeg er livredd for å bli dårlig igjen. Og Nina er jo imot innleggelser, kun hvis det er fare for liv og helse. Syns det blir helt feil. Kan jo hende jeg ikke tåler å slutte på leponex...

vet ikke...

"hvordan har du det?" - Jeg vet ikke.. "DU vet vel hvordan du har det?" - Nei, jeg gjør ikke det. Tankene kjører, bilder, mennesker som kryper rundt. Stemmene herjer. Psykologen mente at å spise mer (kommer ikke på tale) og begynne å trene (noe jeg har gjort). Skal trene i morgen. Sammen med Kristina, det blir gøy. Jeg kan føle glede, men kaoset er så stort.

trening..

Jeg har nå offesielt begynt å trene. I går gikk jeg og Kristina en tur på nesten halvannen time. Tok trikken de siste 2 stoppestedene, men har som mål å klare hele turen uten å ta trikken. På fredag skal vi trene start som det heter, komme litt i gang på aktiv på dagtid også. Må bare huske å ta jern tablettene mine og pise en banan, slik at jeg ikke svimer av under treningen. Det ville vært flaut.

nå holder jeg på å vaske klær, greit på en søndag morgen, da er det som regel ingen der... Har i tillegg et lass med sengetøy jeg må vaske for mamma. Men det tar jeg senere i dag, hvis det er ledig da såklart.

Skal kjøre tur med pappa og Kristina senere, lurer på om Cam også skal være med. Men det er koselig med kjøretur uansett hvem som er med...

Maten, ja maten, kommer ikke unna den... Jeg spiser lite, har klart å gå ned 4 kg ca, i går spiste jeg mye

200ml tyrkisk yoghurt m bær
10 jordbær
1 lunchkake
1 bolle

Har ikke spist så mye på lenge, så magen strutter ut. Ikke pent. Men blir bedre når treningen kommer i gang. Jippi. Hehe. Gleder meg til å få forbrendt noe av dette fettet som kapsler meg inn. Men jeg må være forsiktig på hva jeg gjør, sier. Vil ikke dra kristina inn i mat helvete mitt. Det unner jeg ingen.

gruer meg...

I kveld skal jeg ut å spise med pappa, R og Camilla. Jeg gruer meg, har ikke spist ordentlig mat på mange uker nå, så lurer på hvrdan magen min vil ta imot maten. Kommer den i retur av seg selv på resturaten? Det hadde så fall vært veldig pinlig... Har begynt å skrive "mat-dagbok" hvor jeg fører inn alt jeg spiser til hvilken klokkeslett. Viste det til Merete og hun sa at det jeg får i meg i løpet av en dag er det noen spiser til ett måltid.. Er det mye? Jeg vet ikke. Men magen er like stor, den vil ikke forsvinne. Tok en graviditets test, og i følge den er jeg ikke gravid. Puh.. Jeg er ikke i stand til å få en unge, langt mer at ungen ville vært så skada av alle medisinene jeg går på. Så jeg kan rett og slett ikke få barn.

Neste uke skal jeg til psyk igjen. Det skal bli godt å få prata med henne. Mange tanker som surrer rundt. Maten blir vel et tema, har funnet ut at jeg kan snakke om mat 24/7, men det intreserer ingen andre enn meg. Mat mat mat, matprat.may lill.

Skal til legen om 2 uker, ta blodprøver og helt vanlige prøver...Skal høre med han hvorfor jeg ikke har hatt mensen på leeenge, når jeg ikke er gravid??? Hvem skulle jeg vært gravid med? Jeg går på p-pillen, samme tid hver dag, og han kom ikke engang, og dette er altfor lenge siden.. Jaja, får høre hva legen sier.

naboen, den jævla naboen...

Ja, nå går det i klassisk musikk her. Skal el egentlig ikke si noe, for jeg sovna jo med musikken på relativt høyt på istad. Tok 3 nozinan i håp om å sove dagen litt fortere bort. Men klassisk da, det gir meg ingen mening. Musikken min har et budskap(mener jeg).

På torsdag kommer Monica og Frode, gleder meg villt. Skal ta dem med på may Lill butikker, he he og senere ut for å spise.

Om spiseforstyrrelsen er værre nå vet jeg ikke. Det kommer hvertfall fort i retur. Så jeg er kronisk sulten. Og hver gang jeg spiser føler jeg meg skitten, at maten ødelegger meg. Så jeg må bli kvitt den...