Jeg er en perm pasient nå. Jeg får sove på hybelen min, jeg får ha barberbladene i skuffen ved senga. Jeg kan drikke av glass og ikke plast. Jeg hører på MIN type musikk.
Blør nå, blødde da. De får ikke vite det. Ingen skal se det. Jeg vil ikke bli døgnpasient igjen. Jeg vil ha barberbladende min ved senga. Jeg vil være løs, fri.
Men jeg er ikke fri, for jeg er min egen fange. Demonene og han, de samarbeider med han. Håkon - du lovte.. Men man kan ikke stole på folk uansett.
Jeg vet ikke lenger
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar