hold me now..

Mandag i dag.
Mandagstur, langt, sliten og svett.

Hodepine.

What's this life for?

Hodet er ikke samarbeidsvillig i dag, tenker mange bisarre tanker.

You see my wrist, i know your pain.

Men de er ikke her lenger. Jo det er de.

Maten er et sjult problem. De ser ikke, de vet ikke, jeg sier det ikke.

Håper på egen hybel snart, blir gal av synging og uling. Irriterende.

Samtidig er jeg redd for å flytte. Jeg har vært for lenge innlagt. Fuck...

With arms wide open...

Hold me now, i'm 6 feet from the edge and im thinking that maybe 6 feet aint so far down...

Jeg er bekymra for x'n, han har rota det til for seg selv. Skulle ønske jeg hadde bil slik at jeg kunne kjørt opp til han og gitt han en real ørefik, for jeg liker ikke bli skremt. Og det er det han gjør. Han kan risikere å bli kasta ut fra psyk avd han er på, han la seg selv inn, og ølger ingen regler, han er heldig hvis de ikke kaster han ut.

What's this life for?

Ja si det.. Men men, skal ikke la de destruktive tankene ta overhånd i kveld. Jeg må kjempe, jobbe meg gjennom kvelden. Kan alltids spørre om nozinan og zyprexa, men det er litt nederlag. Føler at jeg skuffer de som jobber her, skuffer familien, selv om de ikke vet at jeg tar eventuell medisin.

I close my eyes...

Skal nok klare dette, klare å bo på hybel for meg selv, selv om det er bemanning der også. Men det blir ikke på samme måte. Jeg gru-gleder meg. Men regner med at det er helt naturlig.

Har lyst til å røyke en feit en når jeg kommer ut. Dri og nep. Oh yeah.

Håper kvelden blir bra, tror jeg skal be om eventuell medisin....

*******************' kl 19 **************''''

Jeg ba om eventuell medisin, 10 mg zyprexa og 100mg nozinan. Kanskje de hjelper mot tankekjøret og stemmene som befaler meg.

De sier jeg skal dø
de sier jeg må leve
(tatt fra et dikt)

Men det er sånn. De sier jeg gjør alt feil, at jeg har ødelagt for alle rundt meg.

Og det kan jo stemme, de vennene jeg har har jeg over nettet. De vennene jeg hadde har bare forsvinnet. Jeg vil gjerne være med på fester. Men jeg liker ikke å drikke, ergo de vil ikke ha meg med. Jeg liker ikke folk som drikker heller, så det er forståelig at de ikke vil ha med en festbrems. Jeg personlig syns da dri er mye bedre, da blir man hvertfall ikke "kongen på haugen". Da blir man bare rolig og avslappet.

ensom

Sitter på rommet og hører på musikk. David Bowie. Han har mye bra musikk.

Føler meg så ensom, jeg har god kontakt med med pasienter, men det er ikke det samme som de andre vennene jeg har eller hadde heter det kanskje. Føler at jeg er en belastning for avdelingen, for samfunnet gennerelt.

Hide my head, want to drown my sorrows

Naboen er rolig i dag, dagen har så vidt begynt, men tror dette kan bli en "bra" dag i forhold til bråk og uro. Den indre uroen er det annerledes med. Den gnager meg i biter.

Baby, join me in death...

Dødstankene kommer tilbake, ligger å ulmer i hodet.

Won't u die tonight for love?

Skriver mer, når hjernen har fått mere input...

So close no matter how far...

Jah, da var det nesten helg, dagpersonalet har forlatt posten, og kveldsvaktene har tatt over. Har en kul kontakt i kveld. En som ser løsninger og ikke bare problemer.

I morgen skal jeg til mamma og rydde tinge mine..

Jeg er sulten, men maten virker ikke fristende, da lar jeg heller vær.

Mat problemene er der fremdeles. Jeg spyr, eller dropper å spise. Sjelden det er normalt, hvis noe er normalt da?

de stumme skrikene

Man trenger ikke skrike selv om man har det jævlig
Man trenger ikke rope ut
De stille, hva med dem? Har ikke de like mye smerte, om ikke mer. De får det ikke ut, går og ønsker noen skal se, noen som vil høre, tar seg tid. Men slik er det ikke. Det lønner seg vist å rope, skrike, ule, kall det hva du vil.

Jeg snakker med de stille, de som ikke svarer meg når jeg snakker. Jeg vet de hører, for alle har vi et hode, og hodet kan de ikke ta i fra oss.

Psykiatrien i Norge er merklig. Sier du jeg er frisk - vips så er du syk, sier du at du er syk - vips du er frisk. Skjønner meg ikke på den.

I dag var det undervisning her, om schizofreni, om ulike symptomer og alt, men da han kom til det å høre stemmer, da gikk jeg. Følte at han snakket om meg til alle som satt der. Det var MEG han snakket om. Faen

Håper på regn

Det er grått ute, venter bare på at regnet skal komme. Helst torden i tillegg. Får kick av det.

I dag har jeg var ute med svein fra ambulant team, vi satt å drakk kaffe og gikk en tur til grynerløkka, før vi gikk opp en grusom bakke for å komme på denne siden av "elven". Har kjedet meg noe vannvittig i dag, er ingenting å gjøre.

En jente som er her, hun løper hver gang jeg kommer. Får meg til å lure på om jeg ser skummel ut, men de andre som er her sier hun løper på dem også. Vel vel. That girl's got problems. Det har jo resten av oss som er innlagt også, men jeg løper ikke hvis det kommer en inn på røykerommet. Merker jeg er irritert.

Har ikke så mye å skrive i dag, har ikke skjedd så mye.

På lørdag skal jeg til mamma og pakke ned noen av tinga mine. Mamma skal ha en fyr boende på MITT rom, eller det er ikke mitt rom lenger. Men skjønner ikke hvor jeg skal gjøre av alle tinga mine mens jeg venter på den satans boligen som aldri kommer.

Nei, jeg vil ha regn, og det NÅ

mye morro med mini-golf

Var på aktivitets gruppa i dag, vi spilte mini-golf. Det var utrolig morsomt. Jeg var ikke direkte flink, men det var gøy fordet.

Tidligere i dag har jeg vært på shopping med ergo terapeuten og kjøpte 2 t-skjorter, noe jeg ikke kan gå med sidn jeg har 14 nye sår på armen min. Driti ut igjen... Kjøpte oxo ismocca, nam nam, har litt dilla på iskaffe. Men nå er det spådd dårligere vær, og da blir det bare mocca kaffe og ikke ismocca.. Inntresant? Nei, ikke akkurat.

Har kommet i kontakt med den gale naboen min, som kjefter og skriker (ikke mot meg) men til personalet og andre skrudde pasienter. Det bor mange rare her. Og de syns nok jeg er like rar. Jeg skader meg selv, og for en som aldri har gjort det eller tenkt tanken er det nok temmelig rart. Men jeg sier ikke så mye i miljøet, er ganske stille. Alle (untatt nabo'n) er stille.

I morgen skal jeg til tannlegen. Jeg gruer meg, vet jeg skal borre. Auch. Og den fuckings bedøvelsen gjør jo fy vondt å ta. Men jeg må ha det, ellers blir det ikke adgang i munnen min. Får heldigvis bra med medisiner før jeg skal dra dit, de vanlige medisinene og i tillegg,sobril og nozinan, rivotril er jo med i den faste dosen, men det blir 3 angst dempende midler. Skulle tro det hjelper, men med en gang jeg kommer inn til tannlegen, så vips er all virkningen på tablettene borte og jeg ligger der livredd for at det skal gjøre vondt. Vondt i munnen er det værste jeg opplever.

Jeg kjeder meg. Det er ikke noe som skjer. Vel, gutta se film, men jeg er ikke hypp på det. Er så glad i papppaen min som fiksa internett for meg som jeg kan ha her, da har jeg mulighet for å ha noe å gjøre, chatte med folk. Være sosial på en asosial måte...

Nå kom Oddiz inn med "Vil du ha mat?" Nope... En som ble skrevet ut i dag lurte på om jeg var gravid.. Sårende ord egentlig, men jeg bare smilte og sa " bare god mat, ingen baby"

Tror jeg runder av litt, skal ta meg en sigg før jeg chatter videre....

can you hear me?

Jeg sier ikke stort, jeg nærmest hvisker. Det er ingen som hører meg uansett. Alene jeg mot mørket rygger, på himmelen kretser mørke skygger.

Jeg er en skam for familien. 5 år på tvang, faen. Jeg kunne gjort så mye, istedet for å være i dette fengselet. Men jeg håper på bolig snart. Bo for meg selv, kunne låse døra mi.

Mad world.

Jeg er så ensom. Mistet alle vennene mine, bare noen få igjen, de som er ekte.

Det er mørke skyer i dag, håper det blir torden. Litt adrenalin. He he.

stand in the rain

Var ute i dag, på huk. Jeg bada ikke, det var for kaldt. Men kontakten min hoppet i sjøen. Modig mann.

Det skjer så mye for tiden, jeg venter på leilighet fra nav, men ting tar tid i psykiatrien i bydel frogner. Kjedelig.