Totalt antall sidevisninger

torsdag 27. mai 2010

de stumme skrikene

Man trenger ikke skrike selv om man har det jævlig
Man trenger ikke rope ut
De stille, hva med dem? Har ikke de like mye smerte, om ikke mer. De får det ikke ut, går og ønsker noen skal se, noen som vil høre, tar seg tid. Men slik er det ikke. Det lønner seg vist å rope, skrike, ule, kall det hva du vil.

Jeg snakker med de stille, de som ikke svarer meg når jeg snakker. Jeg vet de hører, for alle har vi et hode, og hodet kan de ikke ta i fra oss.

Psykiatrien i Norge er merklig. Sier du jeg er frisk - vips så er du syk, sier du at du er syk - vips du er frisk. Skjønner meg ikke på den.

I dag var det undervisning her, om schizofreni, om ulike symptomer og alt, men da han kom til det å høre stemmer, da gikk jeg. Følte at han snakket om meg til alle som satt der. Det var MEG han snakket om. Faen

1 kommentar:

mopetti sa...

De stumme skrikene.
Folk er forskjellige...og reagerer på hver sin måte. Jeg håper virkelig at stemmene i hodet ditt en dag forsvinner eller minsker sånn at du kan oversee de. Vet hva du snakker om så jeg kan se for meg at det ikke er gjort på 1 2 3.
Godt å ha deg på msn ..så kan vi prøve å holde ut i sammen. Bedre å være to enn alene.
Kjempeglad i deg.. og ikke bry deg om han som holdt undervisningen idag. Kanskje han er desperat etter å hjelpe deg og ikke vet helt hvordan..som igjen ender opp med rot.