Det gjør vondt å føle, det gjør vondt å huske. Det er vondt å føle at man får all dritten tilbake i trynet.
Når man sier nei og mener nei, og han sier "Ta av deg buksa eller så voldtar jeg deg" Trodde ikke på det. Jeg tok feil. Han reiv av meg buksa, trusa alt. Jeg var naken. Jeg er naken, forlatt.
Har kuttet meg skikkelig opp på armene. Og jeg angrer ikke. Men med de følger det også minner.
Bilder fra kjelleren da jeg var 9 dukker opp, alt bare dukker opp. Jeg klarer ikke glemme. De lar meg ikke glemme.
Vi har han og han, og jeg er i midten, kvaldt.
Jeg kommer aldri til å se den filmen igjen, jeg kommer aldri til å gå med de buksene igjen.
Det gjør vondt. Enda. Er redd han har skadet meg, siden det fortsatt gjør vondt, men INGEN skal få røre meg der nede. Det er det det har blitt, noe der nede. Ikke noe jeg kan føle glede over, bare skam, og vonde minner.
Jeg vil gjerne prate om det, men det er så vondt. Så jeg kan takke meg selv.
1 kommentar:
jeg hater sånne menn som gjør sånt mot små uskyldige barn..de eier ikke noe oppi hodet!!!De skjønner ikke hvor hardt de skader et barn ved å gå til et sånt angrep,kun for å dekke sine egne behov..de er helt sinnsyke oppi hodet sitt!!!
Jævla svin!
skjønner god at du sliter noe voldsomt med dette her,ingen skulle noensinne måtte oppleve noe sånt..
sender masse klemmer
Legg inn en kommentar