Jeg er alene, ensom. Frister å kutte meg, men jeg har klart meg så langt, skal jeg faen meg klare resten av jula også.
Jeg har egentlig ikke noe å klage over, finnes de som har det mye værre. Jeg er en patetisk drittunge på 27 som klager over alt.
Stemmene i hodet
kan bare kreve
De sier jeg må dø
de sier jeg må leve
Det er sånn, de gir meg ulike kommandoer. Ikke gjør det, gjør det, osv...
Men jeg klarer ikke gi etter, for da får jeg straff, i form av minner, bilder, til og med lukt av en en potet kjeller. Faen.
Lurer på hva som skjer på det nye året. Jeg er invitert til mamma på nyttårsaften, men jeg har ikke lyst til å dra. Stemmene er enige.
Alene, sitter alene. Mange tanker surrer i hodet mitt. Kanskje jeg skal ta en vival og en nozinan...
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar