ned og opp

Tidlig oppe i dag. La meg sent egentlig. Men har en innebygd klokke som vekker meg rundt klokka 6. Irriterende.

Har begynt å trappe ned på seroquelen, se om jeg blir mindre trøtt av det.

Skal få besøk av cec i dag, det blir koselig. Litt dårlig samvittighet får at jeg ikke ba sissil. Menmen.

hva skjer videre?

I morgen skal jeg til fastlegen. Tenkte å høre om jeg kunne få vival som jeg skal ha i påsken, kanskje han vil skrive ut nutridrink til meg. Jeg klarer ikke spise. Det går ikke lenger på vekt, men kontroll. Har gått 14 dager uten fast føde til nå. Jeg jeg har ikke planer om å begynne å spise igjen. Om jeg dør? ja, hva så? Etterlater meg en mor, en far og en lillesøster.

Hva skjer videre. Skal prøve å få sluttet på noen av medisinene mine. Og det virker som om de på DPS er enige. Håper bare jeg blir kvitt leponexen, og evt seroquel. Men tar de bort nexiumen, da blir jeg sint. Og tror ikke Nina har sett meg sint før. Men det får hun da. Har lyst til å gå på nexium, rivotril og abilify, og nozinan som evt medisin.

Er mye sammen med Kristina. Er redd jeg sliter henne ut. Hun mista faren sin for 1 år siden i dag. Hva skal jeg si? Hva skal jeg gjøre? Håper hun klarer å bruke meg. Jeg er her for henne.

Den lille jenta er veldig stolt av meg, for jeg klarer meg uten mat. Hun synger på en sang jeg først syns var fin, nå er den bare irriterende. Skulle ønske hun sluttet. Har bedt henne flere ganger, men hun hører ikke på meg. Irriterende.

Neste uke skal jeg til tannlegen. Gruer meg, men blir deilig å bli kvitt tannpinen.

harry-tur

jau, da var klokka 08 og det er lørdag. Skal til sverige i dag. Gleder meg.

Skulle sende meldekort i stad, men nav sin side var under teknisk et eller annet, så man kommer ikke inn før i morgen etter kl 12. Så jeg må ikke glemme å sende det i morgen før jeg drar til mamma.

Angrer på at jeg sa ja til å passe C i morgen, selv om at vist skulle være et par timer.. Dumme May Lill. Men Camilla skal komme etter hun er ferdig på visning, vaske tøy som hun alltids gjør, så får jeg bare håpe den ungen blir henta før 18 da, for da skal jeg tilbake til mitt lille sneglehus.

galskapen hersker

Den lille jenta synger. Samme sang om og om igjen. Vil hun meg vondt? Jeg tror ikke det, men den syngingen begynner å irriterer meg. Men hun holder sulten i sjakk. Har ikke spist på over en uke nå, men jeg drikker. Så jeg skal spørre fastlegen om han kan skrive ut en resept på nutridrink til meg. Da får jeg i meg litt næring, og kan fortsatt gå ned i vekt. For det er det som er prosjektet, gå ned i vekt.

I morgen skal jeg til sverige med cec og sissil. Det blir koselig. Kjøpe røyk.

Jeg har blitt godt kjent med K, det er koselig. Slipper ensomheten hele tiden. Det er jo bare et par etasjer opp. Så det er bra :)

den lille jenta er tilbake

Den lille jenta er tilbake, jager bort sjefen og de andre som lager bråk i hodet mitt. Hun klarer noe jeg ikke klarer, for jeg får dem ikke bort ved egen hjelp. Liker den lille jenta. Hun støtter meg, hjelper meg, får meg til å fortsette med prosjektet mitt. Var på DPS i går, den lille jenta snakket med Nina. Jeg er ikke redd for å vise henne for Nina. Jeg stoler på henne, Nina altså.

Jeg var på kino på mandag, så "black swan", den var absolutt hvert å se. Jeg K tok en brus på en pub før filmen. Vi satt ikke inne, vi satt ute, da kunne vi røyke og drikke brus. Gikk bra. Gikk bra å dra hjem også. Selv om t-banen ikke er favoritten.

Var ute med ambulant team i går, skal møte dem på tirsdag. Det blir koselig.

Mat prosjektet mitt går kjempe bra. Jeg er ikke sulten heller. Så jeg er stolt av meg selv.

På lørdag skal jeg til sverige, hvis det ikke blir avlyst da. Men satser på at det ikke blir det. Må ha røyk og brus, og sukkerfrie sukkertøy.

Nok en mandag

Da var mandagen her igjen, dagene går så fort, selv om det føles at tiden står stille. Men det gjør den ei. I dag skal jeg på kino med en annen jente som bor her, skal se filmen "black swan". Har hørt den er bra, så jeg håper den lever opp til det.

Ellers går alt som vanlig. Tankekaos og stemmer. Men stemmene er ikke så tydelige nå, for nå er den lille jenta tilbake. Hver gang jeg slutter å spise så dukker hun opp. En liten støttespiller i kampen mot maten. Og kampen går faktisk overaskende bra. Spiste litt på torsdag, og har klart meg uten mat frem til nå. Men det går mye drikke da. Og siden jeg skal på kino i dag, så slipper jeg presset til å delta på fellesmiddagen.

Hadde samtale med Merete istad, det gikk bra, selv om at vi egentlig bare lagde en ukeplan. Liker ikke når hun begynner å mase om mat. Jeg sa ja til å spise en frukt i uka, men om jeg gjør det er noe annet. Jeg spiser heller en banan enn en sjokolade. Men jeg skal IKKE ha mat, uansett.

Koselig å blitt kjent med jenta her, da føler jeg meg ikke så ensom. Men jeg må passe på at jeg ikke sliter henne ut.

there's no sun shining trough

Sola skinner i dag også, men lyset når ikke inn. Våkna tidlig i dag også, noe jeg egentlig gjør hver dag.

Skal gå tur med pappa i dag, han skulle ringe meg etterpå.

Irriterer meg over å ha mistet en god venn, men han tålte meg ikke, så jeg får leve med det. Men det er jo et bevis på at jeg er en belastning. Selv om alle andre sier jeg ikke er det.

Hun kommer senere med medisiner i dag, vet ikke hvorfor, bryr meg egentlig ikke.

For jeg er ditt hat
din sorg, dine tårer.
Jeg er den som alltid
sårer.
Men snart er det over
Snart drar jeg bort.
Alt tilbake er skygger
av sort.

Så en film i går, de var ganske bra. Veronika vil dø. Dødstankene kom tilbake, men jeg klarer å skille film og hva jeg gjør. Selv om det frista å ta masse piller. Men det har jeg ikke, så det så.

Denne måneden får jeg det ikke til å gå rundt, må betale for medisiner, og trenger å dra til legen, må betale for timen hos psykofarmatologiske. Så det går ikke rundt. Heldigvis har Kristina vært så snill at hu kjøpte røyk for meg, så 350kr for en kartong med røyk, det er ikke ille. Mat skal jeg ikke ha, så jeg trenger ikke bekymre meg for det. Er værre med alle regningene. Kan alltids høre med pappa om jeg kan låne eller få litt penger av han og Ranja, for å få det til å gå rundt.

Skal til sverige neste helg, kjøpe røyk, og et brett med cola. Og sukkertøy. Er helt avhengig av sukkertøy når jeg ikke spiser. Og nå skal jeg ikke spise mere. Kanskje et lite stykke fisk i morgen, men jeg har egentlig ikke lyst på, ødelegger for planen min.

Jeg har en skyr og en tube med kaviar i kjøleskapet. Skal jeg la det være der, slik at hver kveld kan jeg se i kjøleskapet på kvelden og tenke, jeg klarte det. Eller skal jeg kaste det, slik at jeg ikke blir frista. Tror jeg har de i kjøleskapet, så da kan jeg tenke "så flink du er" hver kveld jeg legger meg.

hjernen er alene

Feil, den er ikke alene. Demonene plager meg. Klarer ikke fokusere på noe. Våkna tidlig i dag, til tross for at det er lørdag. Været er fint, men jeg klarer ikke la solen skinne inn til meg. Jeg lever i mørket.

Var på kjøretur med pappa i går, ca to og en halv time. Det var koselig.

Jeg har begynt på ny sulte kur. Men jeg vet jeg må spise på mandag. Men det gjør ikke noe. Et måltid, men da må jeg være flink å ikke spise noe før det. Jeg er feit. Jeg ser det selv, og det irriterer meg at folk sier "nei da, du ser godt ut", faen, jeg ser ikke godt ut, jeg føler meg ikke i godt humør. Hjernen kjører sitt eget løp, og jeg får ikke gjort noe med det.

Hva skal jeg i dag? Har ingen venner jeg kan finne på noe rart med. Kunne tenkt meg å gått en tur, men det er så kjedelig å være alene. Prøve å få inn litt lys. Men solen vil ikke varme meg, gi meg lys. Jeg sitter i en kjeller. Mørkt, fuktig og skittent.

drømmefangeren

Jeg er alene nå. Hjernen min er på kjøret. Først får jeg vite jeg er en belastning så glemmer psykologen meg. Kjipt. Er det meg det er noe galt med? Ja selvfølgelig er det det. Blitt litt kjent med ei jente som bor her, og det er veldig koselig, ikke så vanskelig å dra opp på fellesen da.

Jeg har en smerte inni meg, vet ikke hvordan jeg skal beskrive den, men det er som om noen står på brystet mitt, vanskelig å puste.

Dette har vært en vanskelig uke. Mye følelser og mye stemmer, tankekaos. Jeg skulle ønske jeg var annerledes. En som ikke er en belasting (som jeg har fått bevist at jeg er) for venner (de få jeg har) og for systemet(psykologen min glemte meg). Jeg opptar plassen som andre kan ha bedre nytte enn meg.

Hadde jeg vært psykologen min, da ville jeg lagt meg inn. For tankene mine er ikke bra, sunne på noe vis. Det går på død og selvskading. Faen. jaja