seponering

Endelig begynner det å skje noe. 50 mg leponex er borte, om 5 uker 50 mg til. Dette går rette veien. Håper på et opphold på BET snart.

Jeg er fornøyd ;)

Politi uten uniform

Uniformen henger i skapet, han står utenfor. Jeg gjemmer meg.

Men i skrivende stund har jeg det bra. Har fått en god, en kjempe god venn. Håper jeg en dag kan fortelle om meg, men om han er klar til å lytte vet jeg ikke. Det er så mye. Men jeg hr det bra. Ja, faktisk så har jeg det.

Mamma ringte, spurte meg om råd, det satt jeg pris på. For hun vet at jeg vet. Jeg er ikke dum. Langt ifra.

Inni gangen innerst ine hang den, pollitiuniformen. Husker jeg tok på meg lua. Men han er død nå, men han hjemsøker meg dag og natt.

Nå skal jeg slutte på medisiner. Jeg vet det kommer til å gå bra, at jeg kommer til å få et bedre liv etter BET, har virkelig troen det vil hjelpe. Jobb fra 9-17 hver dag. Og ordne en aktivitet til meg når jeg skrives ut.

Jeg har begynt å synge. Ikke offentlig, men du vet hvem du er, du som får meg til å føle meg levenede, at jeg ikke bare er et skall som som vandrer rundt uten mål og mening. Takk til deg R. Du gjør hverdagen min enklerere. Jeg slipper å sitte i stemme helvete. Stemmnene har for mye makt, jeg vet det. men med deg kan jeg slappe av. Jeg kan be dem holde seg unna?

Uniformen er tatt bort, Men det er ikke jeg. Men det får bare være. Han er død, det er ikke jeg. Jeg må lære meg å leve livet.

Lvet er en sang

Verden uten farger

Ting går bra for tiden. Har noe å gjøre, ikke en jobb, men jeg lærer meg å bli mere sosial enn det jeg var før. Skal legges inn på BET, for de som ikke vet hva det er, så er det "basal eksponerings terapi", skal bruke 4 måneder av livet mitt på å slutte på medisiner, bli fri. Bli  meg selv igjen. Men klarer jeg det? det er det store spørsmålet. Jeg er veldig motivert, og virkelig brenner for at dette skal fungere for meg.

Rus? har ikke rusa meg siden septemer i fjor, har sagt nei flere ganger, så er stolt av meg selv. Alkoholen er der den pleier å være, i butikken på hylla der. Roper mot meg når jeg går forbi, me det gjøre ikke meg noe. For jeg kontrolleren den, og den kontrollerer ikke meg.

Ensomheten, vel den er der hver dag. I søken om å finne en som forstår, skjønner og støtter, jeg har en, godeste ronald, du skal vite hvor mye du betyr for meg. Holder ut med meg og alt det rare jeg sier og gjør. Takk!

nå runder jeg av for denne gang, satser på å blli mere aktiv i 2018.

bye for so long