Uniformen henger i skapet, han står utenfor. Jeg gjemmer meg.
Men i skrivende stund har jeg det bra. Har fått en god, en kjempe god venn. Håper jeg en dag kan fortelle om meg, men om han er klar til å lytte vet jeg ikke. Det er så mye. Men jeg hr det bra. Ja, faktisk så har jeg det.
Mamma ringte, spurte meg om råd, det satt jeg pris på. For hun vet at jeg vet. Jeg er ikke dum. Langt ifra.
Inni gangen innerst ine hang den, pollitiuniformen. Husker jeg tok på meg lua. Men han er død nå, men han hjemsøker meg dag og natt.
Nå skal jeg slutte på medisiner. Jeg vet det kommer til å gå bra, at jeg kommer til å få et bedre liv etter BET, har virkelig troen det vil hjelpe. Jobb fra 9-17 hver dag. Og ordne en aktivitet til meg når jeg skrives ut.
Jeg har begynt å synge. Ikke offentlig, men du vet hvem du er, du som får meg til å føle meg levenede, at jeg ikke bare er et skall som som vandrer rundt uten mål og mening. Takk til deg R. Du gjør hverdagen min enklerere. Jeg slipper å sitte i stemme helvete. Stemmnene har for mye makt, jeg vet det. men med deg kan jeg slappe av. Jeg kan be dem holde seg unna?
Uniformen er tatt bort, Men det er ikke jeg. Men det får bare være. Han er død, det er ikke jeg. Jeg må lære meg å leve livet.
Lvet er en sang
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar