Jeg er kald. Smerten i magen gir seg ikke. Det er sulten. Men jeg skal ikke spise, ikke nå. Straffes fordi jeg var ulydig. Jeg sa for mye, og da må jeg straffes. Skal hente fresubin på apoteket etterpå, det får jeg lov til å få i meg. Det er lov.
Jeg har ikke sovet på 48 timer, kjenner igjen symptomene på en liten psykose. Men jeg er ikke psykotisk. Bare lyder og det jeg ser som blir litt forvrengt.
Jeg er alene, ikke fysisk, men psykisk. Jeg deler ikke med noen hvordan jeg har det. Det er mitt. Kristoffer kan få vite. Men om han kan forstå vet jeg ikke. Han er så opptatt med å jobbe med den friske delen av meg, ikke den psyke. Men han er jo psykolog, så kan jo egentlig prate med han om hva som helst.
Lørdag i dag. Skal ikke drikke. Vil ikke, men så er det Kong Alkohol som roper til meg. Jeg får bare unngå å gå i matbutikken, unngå fristelsen. Jeg lovte en kompis å ikke drkke på 3 uker, og det skal jeg klare. Er ikke så viktig.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar