hvis jeg virkelig vil

Vil jeg dette her, vil jeg sitte i denne stolen og skrive det jeg skriver. Vil jeg fryse? Jeg fryser nå, og i natt, lå med alle klærne på, klarte ikke tanken på å kle av meg.

Vil jeg virkelig dette, vil jeg være på en åpen avdeling, helt overlatt til meg selv? Vil jeg føle meg utrygg? For i dag er en utrygg dag. Tankene går i kaos, stemmer og bilder blander seg inn. Hva som er virklig av dem, vel jeg vet ikke. Har en enorm trang til å skade meg selv, bare kutte løs så blodet spruter. Men, jeg har gjort et løfte, og det løfte skal jeg holde. Det er viktigt for meg.

Venter og venter på en melding som ikke ser ut som kommer :-(

Alene om natta, syns jeg hørte noen som drev og banket på ruta i natt, men det må ha vært en innbilling, for jeg har nemlig persienner, og det var ingen som rørte de. Kanskje det bare var jeg som håpet på at noen ville komme inn, være der sammen med meg? Jeg vet ikke.

Ana, kjære ana.. Jeg kommer til deg, du må bare la meg få tid.. Fant ut at desserts på engelsk var stressed baklengs, og det stemmer det. Dessert er stress. Mat er stress. Har nå kommet til punktet at jeg ikke kan tygge maten, den må bare "gli" ned, yoghurt er et godt eksempel. Eplene har jeg begynt å skrelle, for skallet vil ikke ned. Gleder meg til jeg blir tynn igjen. If you dream it, you can do it... Og jeg vet at "i can do it".

Irriterer meg at hendene mine blir lilla når jeg fryser, neglene og alt. Ergo lilla neglelakk, matcher hudfargen.

Jeg skal på skolen på tirsdag, faen som jeg gruer meg. Jeg fikser det bare ikke. Jeg ender vel opp med å gå til skolen og ikke gå inn. Liker meg ikke der.

Alene, jeg er alene, alltid.

Ei som bor her med meg snakka om selvskading i går, så ut som hun syns det var ok å få pratet litt om det, for vi er de to som gjør det her, de andre har andre problemer.

Tårer skal være salte, og jeg mangler salt. Jeg gråter ikke. For tårene fjerner ikke smerten, fjerner ikke følelsen av hendene hans på hele meg. Fjerner ikke de vonde følelsene og bildene, minner kalles det, mareritt sier jeg.

dans på min grav

Ikke føl sorg, ikke vær triste, for livet gir meg ikke mye godt. jeg vil dere skal danse på graven min, ikke sørge over døden, men feire livet. Jeg er ikke suicidal nå, men tankene er der hele tiden, jeg har den alltid i bakhuet, hvis noe skjer, dø, mister jeg bussen, dø, hvis det er klaustrofobisk, dø. Døden er svaret på alt. Men jeg skal ikke dø nå, jeg vil bare at folk skal vite hvordan det er.

Det er flere torner enn roser i oslo by, og lykkelig er den som har et rolig liv i kveld.

Det gjør vodt å stikke seg på torner, ikke de du ser, men de som kommer som stikk inni sjelen. Vekker opp de døde og det som følger med.

Demonene er ikke snille i dag, de har fått meg til å gjøre ting, livsfarlige ting. Men de synes ikke. Jeg har ikke kutta mig, prøvd å henge meg eller dunket hodet. Det er den evinnelige kampen om mat. Mat mat mat mat mat mat. Jeg blir gal av mat. Jeg hater mat! men jeg elsker det samtideg, derfor er det så jævla hardt. Overalt spiser folk, jeg slipper ikke unna. Så det ender med isolasjon. Vil du du dele en pizza? - nei Vil du ha is? - Nei Vil du ha nystekte vafler? - Nei, nei og atter nei. Slutt å tilby meg så mye mat hele fuckings tiden. Faen as, skyt meg i hodet med ei dobleløpa hagle. Sånn der var frustrasjonen for mat tatt litt bort. Nå skal jeg drikke kaffe. Høy på nikotin og koffein. Før var det hasj og amfetamin. savner amf veldig, men jeg vet jeg aldri må røre det igjen, for da er jeg på kjøret med en gang. Hasj, det koser jeg meg med, men der har vi det ete-kicket man får noen ganger. Men jeg holder meg unna mat, om jeg så skal grine av sult. Og jeg gråter ikke. Verden er ikke verdt en tåre.

tatt fra journalen min på gaustad

ved innkomst presenterte pasienten psykotiske symptomer og bekreftet bl.a. hørselshallusinose i form av to mannstemmer. av og til identifisert som pas sin bestefar, som ba pas skade seg selv og kunne lage regler for pasientens øvrig adferd. I tillegg var hun overbevist på at hun burde dø, og uttrykte ønske om dette, samt ba personalet skyte henne med pistol. Hun fremstod hyppig med fjernhet, påfallende underlig adferd, hvisking av repetering av setninger og eskalenrende motorisk uro, vandret rundt i rommet og lot seg vanskelig kontakte da personal eller behandler forsøkte dette på ulike måter.Det forekom initialt og i lang tid etter ankomst var det en rekke episoder hvor pas forsøkte å skade seg selv ved å løpe målrettet mot skarpe kanter og murvegg med en overbevisning om at dette skulle medføre død og endelig stans i det hun ettervert beskrev som tankekaos og påtrengende "bilder i hodet" som vakte stærkt følelsesmessig ubehag hos pasienten. Pas var lenge på skjermet enhet og måtte beltefikseres svært ofte etter at hun ikke lot seg stoppe selvskadingen. Fremstod som generel utrygg, mistenksom og uttrykte mange ideer om å bli være under påvirkning av demoner og eksterne krefter. Fremstod taus og gav dårlig kontakt i behandlings samtaler.

Dette er vel meg i en kort forklaring på mitt "psykiske" problem, neste blogg skal være mer positiv..

Under vann

Man hører ikke mye når man er under vann, alt blir dempet på en behagelig måte. Jeg vil ha det slik nå. Lyder og bilder er så skarpe, jeg skraper meg på kantene av det jeg ser. Demonen jager meg i dag. Spiste for mye i går, har lagt på meg 300gram, ja det er mye for meg, så i dag er det kun et eple og kaffe som er lov. Min lov, hans regler.

Lengsel etter nærhet, ikke fysisk seksuell nærhet, men en å bare klemme.

dragon heart

Sitter alene, helt alene. De kommer ikke inn mer før klokka 15.30, og det er min egen skyld. Jeg sa de ikke trengte det. Men jeg trudde de kunne se meg, bak den jeg er, slik at de ser meg. men ingen ser meg. De går forbi, de viter ikke hvem jeg er. Et ansikt i mengden. Ubetydelig.

Stay strong - starve on..

Jeg har gått ned 6 kg på 2 uker, og jeg har ikke sluttet å spise, jeg spiser bare yoghurt og frukt, og kun melk i kaffen. Hmm og avf piller da... Ikke så sunt det vet jeg, men jeg ser det funker. jeg skal ned til 50 kg, max 55kg. Jeg kan snakke om mat og sult i evigheter. Jeg lar meg lett påvirke, derfor ser jeg mansse ana klipp, bare for å få kick og å miste sulten. Jeg vil bli denn jeg var, og det skal jeg klare. Jeg vet jeg klarer det!!

Jul, det er ikke desember enda, og jeg har begynt å tenke på jula allerede. Jeg gruer meg som rakkern. Jeg vil ikke feire jul med familien. Jeg vil sitte her på hybelen, alene. Vil ikke at min ulykkelighet skal ødelegge for de andre. Og armene mine, det er så mange nye kutt der. Mange ferske, der du ser at stingene har vært. Hva skal jeg svare en 6 åring? det var en katt? og risikere at jenta blir redd katter. Nei, jeg blir på hybelen, i jogge bukse og en god grøsser dvd.

I morgen er det skole igjen, jeg liker det ikke, men jeg skal ikke gi opp. Skal ikke det. men jeg forsov meg i går.. Så da var det ingen skole på meg. Men i morgen.. da er det alvor. Faen.

han fant meg

Jeg får ikke puste, veggene lukker seg om meg. Jeg er liten. jeg gjemmer meg bar de røde tunge gardinene, men han kommer, jeg hører han. Jeg gjemmer meg mer inn i skapet. men han fant meg, bak politiuniformen

"vi stoler på deg"

Det var en dum ting å si. for i dag er en dag hvor smerten er større enn fornuften. jeg synger ikke, jeg ler ikke. Jeg sietter bare rett opp nog ned. Like greit det, orker ikke ta banen i dag. Selv om det bare er 4 stopp. ja, kall meg lat, men jeg er ikke det, jeg brae ikke greier det, jeg klarer ikke gå ut av rommet mitt.

I går kjpte jeg 5 pakker med avf. piller. men ingenting har skjedd så langt..

Har ikke mere å skrive, så jeg bare avslutter her..

Nærhet

Jeg takler ikke nærhet, orker ikke tanken med å bli kost med, tatt på, og alt det ekle. men jeg har en kjæreste nå, og han er jeg så trygg på at jeg lar komme nær meg. Han er verdens herligste person. Kjærligheten vår har overlevd så mangt.

jeg har ikke spist annet enn frukt og yoghurt den siste uka, og det funker fett. Kjøpt meg 5 pk avøringstabletter, så nå er det slutt på moroa. jeg kan ikke spy opp alt jeg spiser, da skjønner folk det. jeg har gått ned i vekt, jeg ser det på klærne mine, de er løsere, det ser bedre ut.

jeg er inne i et forstyrret spisemønster, og jeg nekter å gå ut av det. Det er min kropp, mitt liv, min død. benji:jeg elsker deg

Alene

Jeg er alene. Jeg ser meg i speilet, men hun jeg ser er ikke meg. Hun er en annen. Jeg er ikke henne nå, jeg er kun May. den andre delen mangler. speilbildet ser stygt på meg, viser alle feil på denne såkaldte kroppen min. Sårene vil ikke gro ordentlig. Og hodet tar seg en tur i dag. Jeg var hos psykologen, vrengte følelsene mine ut, blottet de nakne. Jeg er alene, ensom på denne "hybelen". Det er jo bare et rom, jeg har prøvd å gjøre det koselig. Noen ganger liker jeg meg her på rehab, men ikke i dag. Var på skolen, ble kjent med ei jente der, viste hu hvor kantinen var, eller caféen som det så pent heter. hun var koselig hun jenta, hun ble ikke skremt av meg.

Stay strong - starve on. Ja, jeg er i en dårlig periode med mat for tiden. Har et regelverk å følge, et jeg har laget med demonene som vokter meg. kaster mye opp, og avf piller går det for mye av. men jeg vil bli tynn, jeg vil forsvinne sakte, slik at ingen merker det før jeg plutselig er borte.

Dette ble et depressivt innlegg, men dette er dagen i dag..