Ikke føl sorg, ikke vær triste, for livet gir meg ikke mye godt. jeg vil dere skal danse på graven min, ikke sørge over døden, men feire livet. Jeg er ikke suicidal nå, men tankene er der hele tiden, jeg har den alltid i bakhuet, hvis noe skjer, dø, mister jeg bussen, dø, hvis det er klaustrofobisk, dø. Døden er svaret på alt. Men jeg skal ikke dø nå, jeg vil bare at folk skal vite hvordan det er.
Det er flere torner enn roser i oslo by, og lykkelig er den som har et rolig liv i kveld.
Det gjør vodt å stikke seg på torner, ikke de du ser, men de som kommer som stikk inni sjelen. Vekker opp de døde og det som følger med.
Demonene er ikke snille i dag, de har fått meg til å gjøre ting, livsfarlige ting. Men de synes ikke. Jeg har ikke kutta mig, prøvd å henge meg eller dunket hodet. Det er den evinnelige kampen om mat. Mat mat mat mat mat mat. Jeg blir gal av mat. Jeg hater mat! men jeg elsker det samtideg, derfor er det så jævla hardt. Overalt spiser folk, jeg slipper ikke unna. Så det ender med isolasjon. Vil du du dele en pizza? - nei Vil du ha is? - Nei Vil du ha nystekte vafler? - Nei, nei og atter nei. Slutt å tilby meg så mye mat hele fuckings tiden. Faen as, skyt meg i hodet med ei dobleløpa hagle. Sånn der var frustrasjonen for mat tatt litt bort. Nå skal jeg drikke kaffe. Høy på nikotin og koffein. Før var det hasj og amfetamin. savner amf veldig, men jeg vet jeg aldri må røre det igjen, for da er jeg på kjøret med en gang. Hasj, det koser jeg meg med, men der har vi det ete-kicket man får noen ganger. Men jeg holder meg unna mat, om jeg så skal grine av sult. Og jeg gråter ikke. Verden er ikke verdt en tåre.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar