hvis jeg virkelig vil

Vil jeg dette her, vil jeg sitte i denne stolen og skrive det jeg skriver. Vil jeg fryse? Jeg fryser nå, og i natt, lå med alle klærne på, klarte ikke tanken på å kle av meg.

Vil jeg virkelig dette, vil jeg være på en åpen avdeling, helt overlatt til meg selv? Vil jeg føle meg utrygg? For i dag er en utrygg dag. Tankene går i kaos, stemmer og bilder blander seg inn. Hva som er virklig av dem, vel jeg vet ikke. Har en enorm trang til å skade meg selv, bare kutte løs så blodet spruter. Men, jeg har gjort et løfte, og det løfte skal jeg holde. Det er viktigt for meg.

Venter og venter på en melding som ikke ser ut som kommer :-(

Alene om natta, syns jeg hørte noen som drev og banket på ruta i natt, men det må ha vært en innbilling, for jeg har nemlig persienner, og det var ingen som rørte de. Kanskje det bare var jeg som håpet på at noen ville komme inn, være der sammen med meg? Jeg vet ikke.

Ana, kjære ana.. Jeg kommer til deg, du må bare la meg få tid.. Fant ut at desserts på engelsk var stressed baklengs, og det stemmer det. Dessert er stress. Mat er stress. Har nå kommet til punktet at jeg ikke kan tygge maten, den må bare "gli" ned, yoghurt er et godt eksempel. Eplene har jeg begynt å skrelle, for skallet vil ikke ned. Gleder meg til jeg blir tynn igjen. If you dream it, you can do it... Og jeg vet at "i can do it".

Irriterer meg at hendene mine blir lilla når jeg fryser, neglene og alt. Ergo lilla neglelakk, matcher hudfargen.

Jeg skal på skolen på tirsdag, faen som jeg gruer meg. Jeg fikser det bare ikke. Jeg ender vel opp med å gå til skolen og ikke gå inn. Liker meg ikke der.

Alene, jeg er alene, alltid.

Ei som bor her med meg snakka om selvskading i går, så ut som hun syns det var ok å få pratet litt om det, for vi er de to som gjør det her, de andre har andre problemer.

Tårer skal være salte, og jeg mangler salt. Jeg gråter ikke. For tårene fjerner ikke smerten, fjerner ikke følelsen av hendene hans på hele meg. Fjerner ikke de vonde følelsene og bildene, minner kalles det, mareritt sier jeg.