En glad og lykkelig følelse har vært hos meg de siste dagene. Jeg har møtt ei jente og mannen hennes. Kjempe trivelige folk. Men nå er alt stille. Jeg har inget å se frem til, jeg har ingen glede av å stå opp. Jeg er lei livet, men kjemper hver dag for å komme igjennom det. jeg er en kronisk depressiv person, som alltid ser det værste for meg selv. Andre har jeg et helt anna forhold til. Jeg vet jeg må "snu" det rundt, slik at jeg kan være litt konstruktiv mot meg selv også. Men siden jeg var liten er jeg lært at jeg er i veien. Jeg var jenta som stod på feil tid til feil sted. Det var jeg som tømte spybøtta til søstra mi, mens mamma lå full på sofaen. enkelte ting kan man ikke glemme.
Jeg husker også at jeg og pappa var på sykkeltur og det begynte å regne og tordne. Det er et positivt minne. Så hjernen min er ikke bare fullt opp med dritt.
jeg har fått betennelse i såree mine. Tok ut stingene etter tre dager, og de skal være der i 12. Men det væsket gult ut av dem, og da tok jeg dem ut. Så armen min er ikke pen nå, den er regelrett stygg.
I cry to the alleyway, confess all to the rain, but I lie straight to the mirror, the on I've broken to match my face.
Jeg er knust, ødelagt, jeg er dukken som manglet et øye, som lå i en krok for seg selv, ensom glemt.
men nok engang var dette et negativt innlegg, selv om jeg har hatt noen fantastisk bra dagen sammen med deg Monica!!!! Kjempe gled i deg!!!
1 kommentar:
Min lille skyttsengel.
Er blitt så utrolig glad i deg og jeg blir så glad når jeg ser at du dukker opp på msn. Kan ikke vente til neste gang vi kommer til Oslo.
Gleder meg allerede.
Har hatt noen supre dager her med deg..du har vist oss så mye av Oslo.
Så kjekt å få se hvor du bor.
Kos og klem
Er glad i deg
Legg inn en kommentar