Jeg har ikke glemt det, det er som om det var i går, det er nå 7 dager siden, den 4.juni 2010. I'll never forget. Tror ikke de som jobber her skjønner hvor alvorlig det er for meg. Jeg ble tråkka på, nedverdighet, en freak som fortjente det som skjedde. Han rev av meg tøyet, pressa meg ned. Jeg husker det for godt. Skulle ønske jeg klarte å skrike og det å gråte. Men jeg får det ikke til. Jeg har en sperre der. En sperre jeg tror vil hjelpe meg hvis den ble tatt bort. Men hvordan gjør jeg det, vet jeg ikke.
Det er sommerfest og alle "koser" seg. Jeg sitter på rommet, hører alt som skjer, men vil ikke være med selv. Var en tur innom for å hente noe mat, men kjøttet var rått og maisen smakte usj.
Må få besøkt mamma en tur snart, litt dårlig samvittighet for at jeg ser henne så lite, men nå for tiden minner hun meg så mye om han. Hun er hans avkom. Men det var stygt sagt.
Skal ha ansvarsgruppemøte til uka, høre om det skjer noe bedre på boligfronten. Jeg både gleder og gruer meg.
Klokka er 20, det er "dop tid". Kommer snart en sykepleier inn med medisiner. leponex, seroquel, rivotril.
1 kommentar:
Min aller kjæreste venn <3
Han skulle blitt kastet i en grotte og aldri tatt frem igjen. Det han gjorde i mot deg var så umennesklig gjort, men enkelte folk er bare så ubarmhjertige at de tenker ikke over hva de gjør og i hvertfall ikke hva de utsetter andre for, men la ikke han knekke deg..han er ikke verd det.
Jeg vet det er tøfft, men jeg vet at du er ei knall tøff jente som klarer det...for jeg har troen på deg..har jo møtt deg :-D
Stooor klem
Legg inn en kommentar