god morgen alle sammen

klokka er nå ti på fem, så da er vel snart å hoppe i dusjen, og gjør meg klar til vinderen. nå begynner ambivalensen, er redd for å komme der kristina er. er jo bare fille ting, se på all elendighet som er på denn jord, og jeg klager over småtterier, men for meg er det stort. Likeledes en 13 gammel jente får en stor kvise, vi andre tenker ikke over det, men vil da føle at alle pekker og ler av kvisa hennes, selv om de ikke gjør det. skjønner ikke helt hvordan jeg skal få forklart dette... mer alvorlige ting.. jeg blir hjemsøkt av bestefaren min, selv om han er død, så lever han for det, puster meg i nakken.. er det normalt? han har jo fulgt meg hele livet, både som levende og som død. blir kvalm og føler meg skitten når jeg tenker sånn, da ber jeg jo om å bli sjuk i huet. jeg er ikke sjuk i huet, jeg er litt forvirra bare, vet ikke helt hvilken sti jeg skal velge, og om det er den riktige. umulig å vite før det skjer noe konkret.. og stemmene fortsetter å prate sånn dritt.. jeg tror jeg skal sove nå. var deilig å skrive, vet ikke om noen ser det, men det hjalp meg, selv om det ble mange innlegg.. er jo flere av meg så...