når livet blir ditt største mareritt

hvorfor hører jeg stemmer, hvorfor skader jeg meg selv, straffer meg selv om og om og om igjen. Lurer på hva de tenker når jeg forsvinner.. hmm, men er ikke suicidal så ingen grunn til bekymring håper de legger meg inn i morgen faktisk, eneste er kristina, vil ikke der hun er.. får se hva som skjer, ikke mange timer til jeg skal stå opp.. det er befriende å skrive, bare rable ned alt som fyker gjennom hodet mitt.. through the dark, må jo bli lyst snart? eller? nå går vi vinteren i møte, vel først må høsten få vært her, og da blir det mørkt og glatt, oh yeah som jeg gleder meg NOT!!! forvillet i mørket dypt der nede jeg har sunket og ingen kan se det en annen person enn den jeg var før samvittigheten gnager sinnet mitt blør stemmene i hodet kan bare kreve de sier jeg må dø de sier jeg må leve driter meg ut går i feil retning forvirringen hersker i hvert ord og hver setning dømt til å feile men óg gjøre rett for hvem har vel sagt at livet er lett må bare fortsette sirkelen blir aldri brutt må leve med tvilen helt til siste slutt.... jeg tror, eller jeg vet at jeg er en stor skuffelse for mamma, pappa har en evne til å forstå, i motsetning til mamma, kan ikke prate med henne, hun blir oppgitt og skikkelig gretten, hvis jeg tar opp ting hun ikke vil høre.. og hun kan ikke sette seg inn i hvordan det er å høre stemmer i hodet. lurer på om all dopet jeg brukte fra 2000 - 2015 har vært med på å gjøre meg sjuk, ikke minst bestefar. Gjør vondt å tenke på han, så jeg skal la vær.. Blæ! det finnes ingen ord ingen sang ingen melodi som kan dempe detter for hva er tonen til tomhet hva er melodien til savn hvilken sang er tristhet hvilke ord kan dempe maktesløsheten nei, men nå tror jeg at jeg skal krype i senga,ikke lenge før jeg skl stå opp.. takk for at du leste helt hit