Døden er det endelige svaret

Jeg tenker og tenker, eneste svaret som dukker opp er døden. Jeg er ikke suicidal, jeg har ingen plan om å dø nå, men jeg vet hvordan, og det er det som gjør de ae vet jeg kan det, jeg klarte nesten i 05, men mannen m snusen kom og stoppet meg. Hvis ikke hadde jeg ikke vært her i dag. Om jeg er glad for det, vel det vet jeg ikke.

skumle tanker

Tankene surrer rundt døden, død død og atter død. Jeg vet at døden vil bringe meg godt.

still going mental

Nothing really matters..
jah, da har de seponert lamictalen.. Det kan bli artig med tanke på at jeg skrives ut om 4 dager. Vil ikke risikere å dette ned til helvete bare pga en duste lege som mener at kardexen min var rotete. Men hallo???? Det er en grunn til at jeg ble satt på dem. Ja ja, de vil alle ha meg til helvete. Legen, han og demonene. Jeg er rett og slett dømt til helvete. Faen ta.

So you think you can love me, then leave me here to die...

The sun always shines on tv.. Men i virkligheten?? Never ever have i ever felt so low..

har gått en lang tur ii dag sammen med venninna mi og bikkja hu passer, og i morgen skal jegg trene igjen. Det er så digg å vite at man krymper.

Ana.. Jeg elsker deg!

I virkligheten er jeg alene, jeg er alltid alene. jeg står opp og gleder meg til kvelden kommer for da kan jeg sove igjen. Jeg hater livet mitt, jeg hater den jeg har blitt. Jeg vil bli den jeg var, men det er for sent.

Sitter å koser meg med David Bowie, vekker minner fra SPA, savner spa, savner tryggheten, A.J. jeg savner det å være fri. Greit jeg bor alene på hybel nå, men jeg er jo fremdeles innlagt, for det er personale her. men jeg er ikke trygg. For jeg vet ikke hva jeg kan finne på. Jeg har ikke kontroll på megg selv. Men jeg har lært meg å smile, så jeg smiler, stort smil. Og de skjønner ingenting. men jeg vil ikke at de skal skjønne, samtidig som jeg vil de skal skjønne.

Nozinan, du har blitt en redning i det de kaller en psykotisk uro.

Negativ

I dag tenker jeg mange negative tanker. Ting bare flyr gjennom hodet mitt, ting jeg ikke vil ha der. Arg, skulle ønske noen tok en øks og hogde hodet av meg, for jeg orker seriøst ikke mer. De negative tankene er større enn lenge. Som hu ene på akutten sa: du er fryktelig negativ.. Ja, så er jeg det da. Men det kan ha noe med at tryggheten min bare rakna i mange biter. Jeg sendte melding til rehab for et kvarter siden og spurte om 250mg nozinan, men har jeg fått respons? Nei, det er vel tungt å bevege seg de skrittene fra vaktrommet til rommet / hybelen min. Ja ja.

Ingen spurte om jeg ville bli født...

blodets støtte

Jeg skar eg istad, det ble dypt, burde absolutt syes, men jeg tør ikke si ifra. Vil ikke på døgn i gjen. Men føler meg så rar, at alt bare raser i meg. Jeg føler meg tom, alene, ikke ensom. Jeg hater meg selv. Hater hater hater.

innlagt

Jeg er en perm pasient nå. Jeg får sove på hybelen min, jeg får ha barberbladene i skuffen ved senga. Jeg kan drikke av glass og ikke plast. Jeg hører på MIN type musikk.

Blør nå, blødde da. De får ikke vite det. Ingen skal se det. Jeg vil ikke bli døgnpasient igjen. Jeg vil ha barberbladende min ved senga. Jeg vil være løs, fri.

Men jeg er ikke fri, for jeg er min egen fange. Demonene og han, de samarbeider med han. Håkon - du lovte.. Men man kan ikke stole på folk uansett.

Jeg vet ikke lenger

lykken er en fugl som fór forbi..

En glad og lykkelig følelse har vært hos meg de siste dagene. Jeg har møtt ei jente og mannen hennes. Kjempe trivelige folk. Men nå er alt stille. Jeg har inget å se frem til, jeg har ingen glede av å stå opp. Jeg er lei livet, men kjemper hver dag for å komme igjennom det. jeg er en kronisk depressiv person, som alltid ser det værste for meg selv. Andre har jeg et helt anna forhold til. Jeg vet jeg må "snu" det rundt, slik at jeg kan være litt konstruktiv mot meg selv også. Men siden jeg var liten er jeg lært at jeg er i veien. Jeg var jenta som stod på feil tid til feil sted. Det var jeg som tømte spybøtta til søstra mi, mens mamma lå full på sofaen. enkelte ting kan man ikke glemme.

Jeg husker også at jeg og pappa var på sykkeltur og det begynte å regne og tordne. Det er et positivt minne. Så hjernen min er ikke bare fullt opp med dritt.

jeg har fått betennelse i såree mine. Tok ut stingene etter tre dager, og de skal være der i 12. Men det væsket gult ut av dem, og da tok jeg dem ut. Så armen min er ikke pen nå, den er regelrett stygg.

I cry to the alleyway, confess all to the rain, but I lie straight to the mirror, the on I've broken to match my face.

Jeg er knust, ødelagt, jeg er dukken som manglet et øye, som lå i en krok for seg selv, ensom glemt.

men nok engang var dette et negativt innlegg, selv om jeg har hatt noen fantastisk bra dagen sammen med deg Monica!!!! Kjempe gled i deg!!!

hva skal man si?

Hva skal man svare når personalet spør om det går greit? Skal man si ja, fint. Eller: det er jævlig akkurat nå, for jeg har hatt det så bra, så boom bare forsvant det. Da kommer følge spørsmålene. Og de orker jeg ikke svare på. Så jeg nikker fint, sier ja, bare fint. Vræææl, kunne slått dama midt i trynet.

Hvordan forklare at man ikke skal feire jul med familien? Jeg sa det til mamma, men virket faktisk som om hun skjønte meg. Så julen i år blir alene her på hybelen, med helsekost tablettene mine.

Var jo i sverige i går, kjøpte noe som het "fat-burn" , og tok en av de i morges sammen med karbo blokk og krom, og jeg har ikke hatt lyst på mat, ikke følt meg sulten engang. Så jeg vet hva jeg skal kjøpe i sverige neste gang jeg er der.

Gleder meg helt villt til i morgen!!!!

legevakta

Flaut.
Sendte melding til mamma at nå måtte jeg sy, vips så stilte dama opp for meg, kjørte meg til legevakta, satt der sammen med meg. Tok vel et par timer tilsammen.

Jeg satt i senga, hjertet slo fort og jeg svettet. Jeg begynte å skjelve. Så tenkte jeg på barberbladet mitt, det som ligger så fint i den rosa boksen sammen med melolinen. Så på den, og visste, jeg visste jeg måtte kutte, jeg måtte kutte for å få bort den voldsomme uroen. Tabletter ville ikke hjulpet. Men det hjalp meg å kutte, hjalp å se blodet farge håndkle rødt. Det hjalp å se at jeg ødelegger min kropp, at det er JEG som gjør det, ikke han. Når jeg kjenner han, hører på han. Jeg vet ikke om det er jeg som ligger mellom døden og livet, for de sier han har vært død i 8 år. Nei, det stemmer ikke. For han er sammen med meg hver eneste dag. jeg hører han, jeg kjenner pusten hans, jeg føler at han tar på meg. jeg føler han.

For å slutte å føle, ja, da skader jeg meg. Smerten blir en annen, noe jeg kan vise andre. For de andre sier "jeg ser ingen, du er psykotisk, har du tatt medisinene dine?" Ja, jeg tar medisinene mine, men jeg er for faen ikke psykotisk selv om jeg vet at han tar på meg. Jeg ser han for faen, jeg kjenner kroppen hans. Jeg kjenner det jeg kjente da, det kjenner jeg til nå.

*kniven i hånden, dypt i hjertet ditt sitter*

Død fjerner ikke mennesker. Mennesker blir enten engler eller demoner. Og jeg har endt opp med de tolv demonene. May Og de tolv demonene, og han er lederen. PTSD? Nei, det er tull. Dissosiativ lidelse? Uspesifisert ikke-organisk psykose lidelse? Hallo, skulle tror jeg er gal.

Ensom i livet ja.

hvis jeg virkelig vil

Vil jeg dette her, vil jeg sitte i denne stolen og skrive det jeg skriver. Vil jeg fryse? Jeg fryser nå, og i natt, lå med alle klærne på, klarte ikke tanken på å kle av meg.

Vil jeg virkelig dette, vil jeg være på en åpen avdeling, helt overlatt til meg selv? Vil jeg føle meg utrygg? For i dag er en utrygg dag. Tankene går i kaos, stemmer og bilder blander seg inn. Hva som er virklig av dem, vel jeg vet ikke. Har en enorm trang til å skade meg selv, bare kutte løs så blodet spruter. Men, jeg har gjort et løfte, og det løfte skal jeg holde. Det er viktigt for meg.

Venter og venter på en melding som ikke ser ut som kommer :-(

Alene om natta, syns jeg hørte noen som drev og banket på ruta i natt, men det må ha vært en innbilling, for jeg har nemlig persienner, og det var ingen som rørte de. Kanskje det bare var jeg som håpet på at noen ville komme inn, være der sammen med meg? Jeg vet ikke.

Ana, kjære ana.. Jeg kommer til deg, du må bare la meg få tid.. Fant ut at desserts på engelsk var stressed baklengs, og det stemmer det. Dessert er stress. Mat er stress. Har nå kommet til punktet at jeg ikke kan tygge maten, den må bare "gli" ned, yoghurt er et godt eksempel. Eplene har jeg begynt å skrelle, for skallet vil ikke ned. Gleder meg til jeg blir tynn igjen. If you dream it, you can do it... Og jeg vet at "i can do it".

Irriterer meg at hendene mine blir lilla når jeg fryser, neglene og alt. Ergo lilla neglelakk, matcher hudfargen.

Jeg skal på skolen på tirsdag, faen som jeg gruer meg. Jeg fikser det bare ikke. Jeg ender vel opp med å gå til skolen og ikke gå inn. Liker meg ikke der.

Alene, jeg er alene, alltid.

Ei som bor her med meg snakka om selvskading i går, så ut som hun syns det var ok å få pratet litt om det, for vi er de to som gjør det her, de andre har andre problemer.

Tårer skal være salte, og jeg mangler salt. Jeg gråter ikke. For tårene fjerner ikke smerten, fjerner ikke følelsen av hendene hans på hele meg. Fjerner ikke de vonde følelsene og bildene, minner kalles det, mareritt sier jeg.

dans på min grav

Ikke føl sorg, ikke vær triste, for livet gir meg ikke mye godt. jeg vil dere skal danse på graven min, ikke sørge over døden, men feire livet. Jeg er ikke suicidal nå, men tankene er der hele tiden, jeg har den alltid i bakhuet, hvis noe skjer, dø, mister jeg bussen, dø, hvis det er klaustrofobisk, dø. Døden er svaret på alt. Men jeg skal ikke dø nå, jeg vil bare at folk skal vite hvordan det er.

Det er flere torner enn roser i oslo by, og lykkelig er den som har et rolig liv i kveld.

Det gjør vodt å stikke seg på torner, ikke de du ser, men de som kommer som stikk inni sjelen. Vekker opp de døde og det som følger med.

Demonene er ikke snille i dag, de har fått meg til å gjøre ting, livsfarlige ting. Men de synes ikke. Jeg har ikke kutta mig, prøvd å henge meg eller dunket hodet. Det er den evinnelige kampen om mat. Mat mat mat mat mat mat. Jeg blir gal av mat. Jeg hater mat! men jeg elsker det samtideg, derfor er det så jævla hardt. Overalt spiser folk, jeg slipper ikke unna. Så det ender med isolasjon. Vil du du dele en pizza? - nei Vil du ha is? - Nei Vil du ha nystekte vafler? - Nei, nei og atter nei. Slutt å tilby meg så mye mat hele fuckings tiden. Faen as, skyt meg i hodet med ei dobleløpa hagle. Sånn der var frustrasjonen for mat tatt litt bort. Nå skal jeg drikke kaffe. Høy på nikotin og koffein. Før var det hasj og amfetamin. savner amf veldig, men jeg vet jeg aldri må røre det igjen, for da er jeg på kjøret med en gang. Hasj, det koser jeg meg med, men der har vi det ete-kicket man får noen ganger. Men jeg holder meg unna mat, om jeg så skal grine av sult. Og jeg gråter ikke. Verden er ikke verdt en tåre.

tatt fra journalen min på gaustad

ved innkomst presenterte pasienten psykotiske symptomer og bekreftet bl.a. hørselshallusinose i form av to mannstemmer. av og til identifisert som pas sin bestefar, som ba pas skade seg selv og kunne lage regler for pasientens øvrig adferd. I tillegg var hun overbevist på at hun burde dø, og uttrykte ønske om dette, samt ba personalet skyte henne med pistol. Hun fremstod hyppig med fjernhet, påfallende underlig adferd, hvisking av repetering av setninger og eskalenrende motorisk uro, vandret rundt i rommet og lot seg vanskelig kontakte da personal eller behandler forsøkte dette på ulike måter.Det forekom initialt og i lang tid etter ankomst var det en rekke episoder hvor pas forsøkte å skade seg selv ved å løpe målrettet mot skarpe kanter og murvegg med en overbevisning om at dette skulle medføre død og endelig stans i det hun ettervert beskrev som tankekaos og påtrengende "bilder i hodet" som vakte stærkt følelsesmessig ubehag hos pasienten. Pas var lenge på skjermet enhet og måtte beltefikseres svært ofte etter at hun ikke lot seg stoppe selvskadingen. Fremstod som generel utrygg, mistenksom og uttrykte mange ideer om å bli være under påvirkning av demoner og eksterne krefter. Fremstod taus og gav dårlig kontakt i behandlings samtaler.

Dette er vel meg i en kort forklaring på mitt "psykiske" problem, neste blogg skal være mer positiv..

Under vann

Man hører ikke mye når man er under vann, alt blir dempet på en behagelig måte. Jeg vil ha det slik nå. Lyder og bilder er så skarpe, jeg skraper meg på kantene av det jeg ser. Demonen jager meg i dag. Spiste for mye i går, har lagt på meg 300gram, ja det er mye for meg, så i dag er det kun et eple og kaffe som er lov. Min lov, hans regler.

Lengsel etter nærhet, ikke fysisk seksuell nærhet, men en å bare klemme.

dragon heart

Sitter alene, helt alene. De kommer ikke inn mer før klokka 15.30, og det er min egen skyld. Jeg sa de ikke trengte det. Men jeg trudde de kunne se meg, bak den jeg er, slik at de ser meg. men ingen ser meg. De går forbi, de viter ikke hvem jeg er. Et ansikt i mengden. Ubetydelig.

Stay strong - starve on..

Jeg har gått ned 6 kg på 2 uker, og jeg har ikke sluttet å spise, jeg spiser bare yoghurt og frukt, og kun melk i kaffen. Hmm og avf piller da... Ikke så sunt det vet jeg, men jeg ser det funker. jeg skal ned til 50 kg, max 55kg. Jeg kan snakke om mat og sult i evigheter. Jeg lar meg lett påvirke, derfor ser jeg mansse ana klipp, bare for å få kick og å miste sulten. Jeg vil bli denn jeg var, og det skal jeg klare. Jeg vet jeg klarer det!!

Jul, det er ikke desember enda, og jeg har begynt å tenke på jula allerede. Jeg gruer meg som rakkern. Jeg vil ikke feire jul med familien. Jeg vil sitte her på hybelen, alene. Vil ikke at min ulykkelighet skal ødelegge for de andre. Og armene mine, det er så mange nye kutt der. Mange ferske, der du ser at stingene har vært. Hva skal jeg svare en 6 åring? det var en katt? og risikere at jenta blir redd katter. Nei, jeg blir på hybelen, i jogge bukse og en god grøsser dvd.

I morgen er det skole igjen, jeg liker det ikke, men jeg skal ikke gi opp. Skal ikke det. men jeg forsov meg i går.. Så da var det ingen skole på meg. Men i morgen.. da er det alvor. Faen.

han fant meg

Jeg får ikke puste, veggene lukker seg om meg. Jeg er liten. jeg gjemmer meg bar de røde tunge gardinene, men han kommer, jeg hører han. Jeg gjemmer meg mer inn i skapet. men han fant meg, bak politiuniformen

"vi stoler på deg"

Det var en dum ting å si. for i dag er en dag hvor smerten er større enn fornuften. jeg synger ikke, jeg ler ikke. Jeg sietter bare rett opp nog ned. Like greit det, orker ikke ta banen i dag. Selv om det bare er 4 stopp. ja, kall meg lat, men jeg er ikke det, jeg brae ikke greier det, jeg klarer ikke gå ut av rommet mitt.

I går kjpte jeg 5 pakker med avf. piller. men ingenting har skjedd så langt..

Har ikke mere å skrive, så jeg bare avslutter her..

Nærhet

Jeg takler ikke nærhet, orker ikke tanken med å bli kost med, tatt på, og alt det ekle. men jeg har en kjæreste nå, og han er jeg så trygg på at jeg lar komme nær meg. Han er verdens herligste person. Kjærligheten vår har overlevd så mangt.

jeg har ikke spist annet enn frukt og yoghurt den siste uka, og det funker fett. Kjøpt meg 5 pk avøringstabletter, så nå er det slutt på moroa. jeg kan ikke spy opp alt jeg spiser, da skjønner folk det. jeg har gått ned i vekt, jeg ser det på klærne mine, de er løsere, det ser bedre ut.

jeg er inne i et forstyrret spisemønster, og jeg nekter å gå ut av det. Det er min kropp, mitt liv, min død. benji:jeg elsker deg

Alene

Jeg er alene. Jeg ser meg i speilet, men hun jeg ser er ikke meg. Hun er en annen. Jeg er ikke henne nå, jeg er kun May. den andre delen mangler. speilbildet ser stygt på meg, viser alle feil på denne såkaldte kroppen min. Sårene vil ikke gro ordentlig. Og hodet tar seg en tur i dag. Jeg var hos psykologen, vrengte følelsene mine ut, blottet de nakne. Jeg er alene, ensom på denne "hybelen". Det er jo bare et rom, jeg har prøvd å gjøre det koselig. Noen ganger liker jeg meg her på rehab, men ikke i dag. Var på skolen, ble kjent med ei jente der, viste hu hvor kantinen var, eller caféen som det så pent heter. hun var koselig hun jenta, hun ble ikke skremt av meg.

Stay strong - starve on. Ja, jeg er i en dårlig periode med mat for tiden. Har et regelverk å følge, et jeg har laget med demonene som vokter meg. kaster mye opp, og avf piller går det for mye av. men jeg vil bli tynn, jeg vil forsvinne sakte, slik at ingen merker det før jeg plutselig er borte.

Dette ble et depressivt innlegg, men dette er dagen i dag..