snart dagpasient

Etter å ha vært på akuttposten i over 2 månder har de funet ut at jeg skal bli dagpasient. Jeg både gleder og gruer meg.

sinnets lidelse

Når man ikke kan styre hva man tenker, hva som skjer med tankene, om det er noen andre som styrer dem. Stemmene er sterke nå. Burde kanskje ikke blogge nå, men jeg prøver. I see all the young belivers... Det er mange som sier at det å høre stemmer er ens egen vilje. Jeg velger ikke å høre stemmer, jeg velger ikke å ha det slik jeg har det nå. Jeg angrer på kuttene jeg kutta istad, men der og da var det viktig, komme litt "ned", ikke la tankene fare. Hva jeg føler etter jeg har kutta? Jeg føler tomhet og litt frihet, for jeg vet jeg vil få fred fra stemmene. De sendte med medisiner, skal jeg ta dem eller ikke?

Sola står på himmelen, men fortsatt er det natt.

I fall, 'cause I let go...

hvis, dersom, at...

Jeg har vært på akutten i over 1 mnd, skal være der til jeg får plass på enn langtidsavdeling. Er både for og imot det. Føler at jeg svikter alle rundt meg.

kutt

Skada meg i natt. Har ikke gjort det siden 17. mai. Så det er et lite nederlag. Veggene tok meg,klemte meg, stemmene og tankene kjørte.

syk

Jeg har klart å få lungebetenelse. Går på anti-biotika og cosylan mot hosten. Hadde ikke feber i går, men i forigårs var den 39.5, føler meg ikke syk, bare at jeg blir fort sliten. Cellene får ikke nok oksygen. Hoster hele tiden, men vegrer meg for å ta cosylan, det smaker jo høkk. Blæh. Men jeg kom meg på DPS i går, selv om at jeg måtte ta taxi til, men hjemover tok jeg buss og trikk. De skal avvente med å fjerne leponexen, de tenkte jeg skulle stå på zyprexa som fast medisin sammen med abilify. Men jeg står på zyprexa som eventuell medisin, har ikke brukt det på mange måneder. Bruker egentlig lite eventuell medisin. Jeg kunne tatt mere, men jeg tenker at da blir jeg så ødelagt neste dag. Siden formen svinger så. Men men

Jeg er så glad for å ha Kristina som venninne, hun hjelper meg mere enn hun vet selv. Jeg er ikke alene, jeg har en venn jeg kan le med, være sammen med. Selv om hun er 7 år eldre enn meg, men det føles ikke sånn. Vi er ganske like, både på godt og vondt.


Hoster og det raller i brystet mitt. Ikke godt. Er støl i brystet og ryggen, men det går vel over, ellers blir det ny time hos legen. Er jeg ikke bra neste uke så drar jeg tilbake til legen. Få andre medisiner.

mini-team

I dag er det ansvarsgruppemøte. Jeg gruer meg. Selv om jeg vet hva som skal tas opp. Sover så innmari dårlig om natta, sover og våkner, soverlitt og er litt mere våken. Veldig irriterende, siden jeg blir så sliten. Tipper de sier på møtet "det går så gbra med deg". Beeep, feil. Det gjør ikke det. Holdt på å kutte meg i går, men Kristina sendte melding om hun kunne komme på besøk, og da var situasjonen annerledes. Hun reddet meg selv om hun ikke vet det selv.

Lurer på om hvordan ting blir. Var så sint i går. De skal seponere leponexen min, og det i for seg er jo bra, men de fjerner alle medisinene mine. Jeg er livredd for å bli dårlig igjen. Og Nina er jo imot innleggelser, kun hvis det er fare for liv og helse. Syns det blir helt feil. Kan jo hende jeg ikke tåler å slutte på leponex...

vet ikke...

"hvordan har du det?" - Jeg vet ikke.. "DU vet vel hvordan du har det?" - Nei, jeg gjør ikke det. Tankene kjører, bilder, mennesker som kryper rundt. Stemmene herjer. Psykologen mente at å spise mer (kommer ikke på tale) og begynne å trene (noe jeg har gjort). Skal trene i morgen. Sammen med Kristina, det blir gøy. Jeg kan føle glede, men kaoset er så stort.

trening..

Jeg har nå offesielt begynt å trene. I går gikk jeg og Kristina en tur på nesten halvannen time. Tok trikken de siste 2 stoppestedene, men har som mål å klare hele turen uten å ta trikken. På fredag skal vi trene start som det heter, komme litt i gang på aktiv på dagtid også. Må bare huske å ta jern tablettene mine og pise en banan, slik at jeg ikke svimer av under treningen. Det ville vært flaut.

nå holder jeg på å vaske klær, greit på en søndag morgen, da er det som regel ingen der... Har i tillegg et lass med sengetøy jeg må vaske for mamma. Men det tar jeg senere i dag, hvis det er ledig da såklart.

Skal kjøre tur med pappa og Kristina senere, lurer på om Cam også skal være med. Men det er koselig med kjøretur uansett hvem som er med...

Maten, ja maten, kommer ikke unna den... Jeg spiser lite, har klart å gå ned 4 kg ca, i går spiste jeg mye

200ml tyrkisk yoghurt m bær
10 jordbær
1 lunchkake
1 bolle

Har ikke spist så mye på lenge, så magen strutter ut. Ikke pent. Men blir bedre når treningen kommer i gang. Jippi. Hehe. Gleder meg til å få forbrendt noe av dette fettet som kapsler meg inn. Men jeg må være forsiktig på hva jeg gjør, sier. Vil ikke dra kristina inn i mat helvete mitt. Det unner jeg ingen.

gruer meg...

I kveld skal jeg ut å spise med pappa, R og Camilla. Jeg gruer meg, har ikke spist ordentlig mat på mange uker nå, så lurer på hvrdan magen min vil ta imot maten. Kommer den i retur av seg selv på resturaten? Det hadde så fall vært veldig pinlig... Har begynt å skrive "mat-dagbok" hvor jeg fører inn alt jeg spiser til hvilken klokkeslett. Viste det til Merete og hun sa at det jeg får i meg i løpet av en dag er det noen spiser til ett måltid.. Er det mye? Jeg vet ikke. Men magen er like stor, den vil ikke forsvinne. Tok en graviditets test, og i følge den er jeg ikke gravid. Puh.. Jeg er ikke i stand til å få en unge, langt mer at ungen ville vært så skada av alle medisinene jeg går på. Så jeg kan rett og slett ikke få barn.

Neste uke skal jeg til psyk igjen. Det skal bli godt å få prata med henne. Mange tanker som surrer rundt. Maten blir vel et tema, har funnet ut at jeg kan snakke om mat 24/7, men det intreserer ingen andre enn meg. Mat mat mat, matprat.may lill.

Skal til legen om 2 uker, ta blodprøver og helt vanlige prøver...Skal høre med han hvorfor jeg ikke har hatt mensen på leeenge, når jeg ikke er gravid??? Hvem skulle jeg vært gravid med? Jeg går på p-pillen, samme tid hver dag, og han kom ikke engang, og dette er altfor lenge siden.. Jaja, får høre hva legen sier.

naboen, den jævla naboen...

Ja, nå går det i klassisk musikk her. Skal el egentlig ikke si noe, for jeg sovna jo med musikken på relativt høyt på istad. Tok 3 nozinan i håp om å sove dagen litt fortere bort. Men klassisk da, det gir meg ingen mening. Musikken min har et budskap(mener jeg).

På torsdag kommer Monica og Frode, gleder meg villt. Skal ta dem med på may Lill butikker, he he og senere ut for å spise.

Om spiseforstyrrelsen er værre nå vet jeg ikke. Det kommer hvertfall fort i retur. Så jeg er kronisk sulten. Og hver gang jeg spiser føler jeg meg skitten, at maten ødelegger meg. Så jeg må bli kvitt den...

kanskje, kanskje ikke..

Jeg våknet sent i dag, rakk ikke dusje før tilsynet kom. Føler meg skitten, men det er jo bare å hoppe i dusjen, kanskje, kanskje ikke. Jeg vet ikke.

Nina er på ferie, så jeg har fått en "reserve psykolog". Lurer på hvordan hun er. Men jeg må være forsiktig hva jeg sier eller gjør, for jeg vil ikke legges inn...

Satt og drakk hos en nabo i går kveld. Det var veldig koselig.

lille jenta

Det hjalp å komme seg vekk litt, har nesten ikke spist, og det har resultert i at en lille jenta er tilbake. Hun roser meg, snakker til meg, gir meg råd.

Jeg sover dårlig for tiden.

epiph

kaffe

Da var det nok en lørdag. Har vært aktiv i dag. Var i byen med Kristina, og plutselig havnet vi midt i homo-paraden. Møtte på elise og cecilie. Endte med å bli med dem hjem. Så her sitter jeg da. Tankene går på badet mitt, oversvømmelse og vannskader. Alt som kan gå galt. Men jeg kan ikke isolere meg pga det. Det kan skje, men det kan oxo begynne å snø... Det var psykologen min som sa.. Så hvis det begynner å snø, da sliter jeg.

Jeg er ensom selv om jeg er i lag med flotte mennesker.

jeg vil..

Jeg vil få meg vekk, men tør ikke gå ut. Jeg vil ikke se, men jeg tør ikke lavær..

Irriterer at jeg jeg våkner så tidlig, i dag våkna jeg før klokka ringte. Har dusjet, og stelt meg, men for hva og hvem? Det kommer ingen før halv ti, medication time... Jeg skal seponere zyprexaen, mot min egen vilje. Men en medisin er bedre enn en haug, lurer på om jeg kan få dem til å seponere leponexen, det er den som er ille.

Men men.

Jeg roper hjelp, selv om jeg vet at ingen vil høre meg...

Skal ikke på DPS denne uka, og hun går snart i ferie. Det går nok bra, men hvor skal jeg plassere dritten? Skapet står jo hos Nina...

Jeg har blitt mere asosial i det siste. Savner den jeg var, at jeg turde å dra til Lia og besøke dem. Men jeg tror ikke de vil ha meg på besøk, for hvem vil det, et stygt feit troll som meg?

Maten går det til helvete med, jeg lever nå kun på yoghurt, men jeg går ikke ned i vekt.. Jeg vil ha den lille jenta tilbake, hun som roser meg, motiverer meg.

fee fi foo

Jah, søndagen kom snikende den. Holder på å vaske tøy. Senere i dag kommer pappa og Ranja på besøk.

freak

Da var torsdagen her. Ugh, snart helg. Rart hvordan dagene bare smelter seg inn i hverandre. Jeg har ingen helge følelse, alt er bare så blurry.

I morgen skal jeg til tannlegen. Gruer meg. Håper bare hun kan fikse den tanna nå, eller den andre tanna.. ja ja.

Har nettopp hatt besøk av Camilla, min kjære søster. Det var koselig.

Er så lei det regnværet.

Skal møte Kristina etterpå, det blir kjempe koselig.

going strong

Nå har jeg fått stolene mine. Så nå er de i hus.

Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Hodet er ikke min venn.

ensom

Jeg føler meg alene, ensom. Har hatt samtale med Merete i dag, skulle egentlig ha det kl 13 men tok det kl 10 istede. Skulle egentlig møte carina, men hun er hjemme med sykt barn, så nå er jeg alene frem til pappa skal hjelpe meg med stolene jeg har bestilt. Men det er ikke før 16-18 tiden. Vanskelig når jeg ikke vet for sikkert. Hater å ikke vite, leve i uvissheten.

Hodet er ikke mitt. Må være noen andre som styrer det. Men hvem skulle det vært? Aner ikke. I try to kill the pain... Men smerten er der den, sitter som om den skulle vært boltra fast. Men hva er smerten? At jeg hører stemmer og ser ting folk sier ikke er der, eller er det overgrepene, eller er det all alkoholen? Vanskelig å si. Overgrepene har formet meg til å ikke stole på menn. At den dingsen mellom beina er forbundet med smerte. Jeg klarer å ha sex, men tryggheten er viktig der. Benji er jeg trygg på. Menn generelt er jeg ikke trygge på. Frank som sa: "Ta av deg buksa eller så voldtar jeg deg" Det er jo en form for overgrep, eller?

18.juni har mamma bestillt SPA til meg, 2 timer i himmelriket. He he. Det skal bli godt.

Tvangstankene begynner å ta styringen nå. Jeg kan gå ut, men ikke lenge. Må vite at det ikke blir oversvømmelse eller brann. Det er ikke bare bare å gå ut. Men jeg må ned til butikken nå. Må kjøpe yoghurt. Lever på go morgen yoghurt for tiden. Må ned noen kg. Ser jo helt gravid ut.

Nå ringte pappa, han kommer i 17 tiden, og da er det å kvitte seg med denne gamle sofaen og bordet. Og inn med 3 nye stoler. Det skal bli bra. Gleder meg litt faktisk. Det kommer til å bli annerledes her. Blir et preg av sort. Bare synd det regner, men vann dreper ikke. Håper bare stolene går gjennom døra nede da, ellers er det bare å ta av embalasjen ute. Men der kommer det dumme regnet inn i bildet. Vil ikke utsette de nye stolene for fuktighet. Men det går sikkert bra. Skal ikke krisemaksimere, noe jeg er veldig flink til..

Menmen, dagen er fortsatt ung. Men jeg blir vel sittende inne helt til pappa kommer. Skulle ønske jeg hadde lappen og bil, da kunne jeg reist rundt omkring.

f.i.n.e.

Jah, da var det søndag morgen. Skal til mammma og spise (alltid mat, mas) frokost senere. Har ikke så lyst på mat, må få gått ned noen kg, har lagt på meg mye. Men nå har jeg så lite penger, så jeg har ikke råd til alt matprat.

Var i sverige og fikk kjøpt meg røyk i går. Så jeg har hvertfall røyk til jeg får penger. Håper NAV har fiksa det med skattekortet. Skal ringe dem på mandag og høre. Greit at det er i orden.

Surre surre rundt. Hjernen min leker med meg. Vet ikke hva som er virkelig eller ikke, det er så rart. Men jeg får oppføre meg ordentlig. Skal ikke skade meg i dag. Uansett hvor dårlig jeg er. Men jeg er ikke dårlig, hører stemmer, men det er ikke noe nytt. Onde stemmer. Jeg vil ha den lille jenta tilbake. Hun som støtter meg, gir meg ros for det jeg klarer å gjennomføre. En støttespiller i dette spillet som kalles livet.

nok er nok

Jeg har hengt meg opp i småting. Oversvømmelse og brann. Klarer ikke la vær å tenke på det når jeg ikke er hjemme. Det fyller hodet mitt, tankene og alt går mot det. Og dess nærmere hjem jeg kommer jo mer redd og nervøs blir jeg. Fille ting sier noen, men det er ikke det for meg. Faen heller.

I morgen skal jeg til sverige med camilla, men det hodet mitt er fyllt med er oversvømmelse og brann. Stemmene gjør det ikke bedre, hele tiden sier de at du kommer hjem til en oversvømmelse. Jeg tror ikke folk vet hvor plagsomt det er.

I worked so hard and got so far, but in the end, it doesn't even matter. I had to fall to lose it all, but in the end it doesn't even matter.

sulten

Jeg er sulten, men maten skal ikke ha makten over meg. Jeg skal selv velge når og hva jeg skal spise. Uansett er det bare å spy det opp igjen. Fikk vite at jeg er spiseforstyrret, hva nå enn det betyr. Jeg har hatt problemer med maten siden jeg var 14. Ikke så lett å legge det på hylla da.

Jeg er meg i dag. Stemmene styrer og skriker, men i dag vil jeg være meg. Schizofren, det er det jeg er. Mange ord, tanker som styrer. Stemmene kan bare holde seg i ro. For i dag er jeg meg.

har drukket for mye kaffe. Svetter og skjelver. Mat er medisin, mat er ondskap.

Mas mas mas

Skal ut å kjøre tur med pappa om en time ca, det blir koselig. KOmme meg litt vekk, selv om det bare er for en time.

møte

I dag er det ansvarsgruppemøte. Prate om alt som går bra og alt som må jobbes videre med. Vi er ikke mange i dag, pappa er på ferie så han blir ikke med, fastlegen kommer ikke, så det blir vel meg, merete, elin, nina og carina. Ja ja, så lenge ikke sverre larne dukker opp så tror jeg møte kan gå ganske bra. Hvis jeg ikke låser meg da. Det er en dårlig ting, blir bare sittende å stirre i gulvet. Vil gjerne være del av det som handler om meg, så da må jeg holde fokus på her og nå, ikke krype inn i skjellet mitt.

Har ikke skjedd så mye i det siste. Sov hos mammma fra 166-17 mai. Har fått ny do, den gamle gikk jo lekk. Ugh.

Jeg må gjøre noe med de tvangstankene jeg har. Klarer så vidt å gå ut, tenker bare på oversvømmelse og brann. Jau, er ikke gøy akkurat.

Brrr, det er kaldt nå. Snart juni og jeg går med ullsokker.

May Lill's merklige univers

Fisken Otto skal skylles ned i do, han er en dust fisk som dreper andre fisker. Men vil han da svømme opp igjen og legge skylden på meg?

Påsken er over, og den gikk som forventet. Skadet meg kun på skjærtorsdag, bare noen rip, men jeg gjorde det. Angrer ikke, for det er en måte å overleve på.

Psykologen min har ferie i 2 uker, så jeg har ingen å tømme dritten min på. I natt skal jeg ikke sove, så jeg kommer til å sitte som en zombie i morgen. Zzzzzzombie.

Cecilie og jeg har nattevåk, jeg sitter å skriver, mens hu sitter og strikker. Ser en dårlig film på tv som jeg ikke husker navnet på. Men det er et tidsfordriv.

Jeg har proppa i meg en burger med god hjelp fra Baileys :) så nå har jeg fått i meg nok kcalorier for i dag og i går, i dag er det mandag, selv om klokka bare er 3.45. Men jeg er ikke trøtt, og håper jeg ikke holder Cecilie våken pga meg. Men hun sier ifra.

Fisken Otto svømmer rundt, lurer på hva han tenker. Kan fisker tenke? Vet han at han er fanget i et akvarium som ikke er større enn 200 liter. Frem og tilbake hele tiden. Han er ikke videre pen heller, men tror ikke han ser etter en kvinne fisk å dele livet med, han har forresten spist opp flere andre fisker i sitt liv.

Kaffe, økologisk. God og fyldig aroma, laget perfekt av Cec :) Tror ikke det blir noe søvn på meg før senere i dag (må minne om at dette er skrevet mandag kl 3.50 på natta)Skal se en dokumentar om anti depressiva og ungdom. Det er inntresanr. Tenker legen på at når de gir en resept på f.eks 100 cipralex til en deprimert tenåring (voksne også for den saks skyld)at ikke tanken på å ta alle tablettene er en reel tankegang for den deprimerte. Jeg er ikke imot medisiner, går på nok av dem selv, men jeg mener at hvis man skal skrive ut psykofarmika at man da skal få en oppfølging, enten av BUP eller DPS. Piller alene hjelper sjelden, men med riktig oppfølging kan det være bra. Selv har jeg nettopp sluttet på seroquel, så det er et medikament mindre, da er det bare 5 slag igjen. Men det tar tid, og tid er noe jeg har nok av.

Har fått innvilget uføre pensjon 100%, så da slipper jeg meldekort og den dritten der. Lurer bare på hvor mye jeg får utbetalt... Men det finner jeg ut 13. mai. Ja ja.

Tett i nesa, pollen er noe herk, håper egentlig på litt regn, men at det fremdeles skal være varmt. Er så lei av å fryse. Ikke lenge siden det var minus 10 og jeg gikk og hakket tenner. Håper sommeren kommer, og at det ikke kommer en "kulde periode" nå.

Jeg gleder meg til å dra på telt tur med Cec, grille pølser på bålet, sitte oppe, skravle foran et bål. Våkne opp og koke kaffe på bålet. Gleder meg. Jepp, May Lill har gleder.

voices

Det er mange stemmer i hodet mitt nå. Støy.

Hater denne dagen

Var på deli de luca i stad, angst på høyt nivå. Kjente hvordan hjertet hamret på vei ned. Trodde et sekund at jeg skulle besvime, men det gjorde jeg ikke. Hoved grunnen til at jeg dro ned, var for å sjekke om bank kortet fungerte igjen, etter at det ikke gjorde i går. Men det var i orden. Endte opp med stekte nudler. Jaja.

gal?

Jeg er en gammel kona som liker å sitte alene uten å ta kontakt med folk slik at jeg ikke blir så ensom.. Det var ordene fra psykologen i går. Bare fordi jeg sa jeg ikke ville forstyrre noen. Så min ensomhet er min egen feil. Hun har kanskje et poeng. Men jeg vil ikke være til bry for noen. Og jeg og Merete har laget en bra plan, så har en følelse av at jeg ikke trenger å plage noen.

Skadet meg selv i går, masse kutt. Angrer i dag. Men gjort er gjort. Og har en følelse av at det blir mange flere. Hehe, sitter å planlegger å skade meg selv.. Det er ikke det jeg gjør, jeg er bare realistisk. Skjærtorsdag er alltids en "selvskader-dag" Har alltid skadet meg på den dagen.

Påsken jeg var 13 var siste gang han tok på meg. Husker det fremdeles. Prøver ikke tenke så mye på det, men det dukker opp i hodet på meg hele tiden. Jeg blir gal.

påske

Jau, da har påsken begynt. har ingen planer for i dag, bare sitte inne, doin' nothing.

Var i sverige med søsteren min på lørdag, sykt mange mennesker. Men jeg klarte det.

noia over duste ting

I dag skal jeg sitte barnevakt, heldigvis ikke så lenge. De sa de skulle være hjemme til halv elleve, og da regner jeg med at de gjør det.

I morgen skal Camilla og jeg til sverige. Kjøpe godteri og røyk.

Jeg er så svimmel for tiden, regner sorte prikker når jeg går eller reiser meg for fort. Jeg spiser ikke nok, det vet jeg. Men jeg spiser det jeg klarer, og det er bedre enn ingenting. Drikker vist for lite ifølge kontakten min, at det er derfor jeg er så svimmel. Jeg vet ikke hva det kommer av.

Jeg har fått oppheng i at badet skal oversvømme når jeg er borte. At jeg skal komme hjem til vannlekasje, vann over alt. Men sannsynligheten for at det skjer er liten, men den er der.

Nå er det påske snart, om 2 dager er det palmesøndag. Har samtale med primærkontakten på mandag, DPS på tirsdag og møte Carina fra ambulant team på onsdag. Så da gjelder det bare å få fyllt opp de røde dagene, så er jeg i mål. Hater påske, men hvem gjør ikke det?

tannlegetime fra helvete

I går var jeg hos tannlegen. Auch. Planen var å rotfylle den tanna som har vært en plage lenge nå. Men nerven hadde ikke dødd, så det var en smerte som ikke kan beskrives. Det gjorde så satans vondt, så det var bare å glemme. Så da var det på med mer "drepende stoff" på nerven, og skal tilbake 6 mai, forhåpentligvis så er nerven død, og jeg får rotfyllt.

da var mandagen her..

Mandag igjen. En ny uke, nye muligheter.

Kjeder meg

Hodet er på villspor

Jeg er kald

Nede nå, langt opp

ned og opp

Tidlig oppe i dag. La meg sent egentlig. Men har en innebygd klokke som vekker meg rundt klokka 6. Irriterende.

Har begynt å trappe ned på seroquelen, se om jeg blir mindre trøtt av det.

Skal få besøk av cec i dag, det blir koselig. Litt dårlig samvittighet får at jeg ikke ba sissil. Menmen.

hva skjer videre?

I morgen skal jeg til fastlegen. Tenkte å høre om jeg kunne få vival som jeg skal ha i påsken, kanskje han vil skrive ut nutridrink til meg. Jeg klarer ikke spise. Det går ikke lenger på vekt, men kontroll. Har gått 14 dager uten fast føde til nå. Jeg jeg har ikke planer om å begynne å spise igjen. Om jeg dør? ja, hva så? Etterlater meg en mor, en far og en lillesøster.

Hva skjer videre. Skal prøve å få sluttet på noen av medisinene mine. Og det virker som om de på DPS er enige. Håper bare jeg blir kvitt leponexen, og evt seroquel. Men tar de bort nexiumen, da blir jeg sint. Og tror ikke Nina har sett meg sint før. Men det får hun da. Har lyst til å gå på nexium, rivotril og abilify, og nozinan som evt medisin.

Er mye sammen med Kristina. Er redd jeg sliter henne ut. Hun mista faren sin for 1 år siden i dag. Hva skal jeg si? Hva skal jeg gjøre? Håper hun klarer å bruke meg. Jeg er her for henne.

Den lille jenta er veldig stolt av meg, for jeg klarer meg uten mat. Hun synger på en sang jeg først syns var fin, nå er den bare irriterende. Skulle ønske hun sluttet. Har bedt henne flere ganger, men hun hører ikke på meg. Irriterende.

Neste uke skal jeg til tannlegen. Gruer meg, men blir deilig å bli kvitt tannpinen.

harry-tur

jau, da var klokka 08 og det er lørdag. Skal til sverige i dag. Gleder meg.

Skulle sende meldekort i stad, men nav sin side var under teknisk et eller annet, så man kommer ikke inn før i morgen etter kl 12. Så jeg må ikke glemme å sende det i morgen før jeg drar til mamma.

Angrer på at jeg sa ja til å passe C i morgen, selv om at vist skulle være et par timer.. Dumme May Lill. Men Camilla skal komme etter hun er ferdig på visning, vaske tøy som hun alltids gjør, så får jeg bare håpe den ungen blir henta før 18 da, for da skal jeg tilbake til mitt lille sneglehus.

galskapen hersker

Den lille jenta synger. Samme sang om og om igjen. Vil hun meg vondt? Jeg tror ikke det, men den syngingen begynner å irriterer meg. Men hun holder sulten i sjakk. Har ikke spist på over en uke nå, men jeg drikker. Så jeg skal spørre fastlegen om han kan skrive ut en resept på nutridrink til meg. Da får jeg i meg litt næring, og kan fortsatt gå ned i vekt. For det er det som er prosjektet, gå ned i vekt.

I morgen skal jeg til sverige med cec og sissil. Det blir koselig. Kjøpe røyk.

Jeg har blitt godt kjent med K, det er koselig. Slipper ensomheten hele tiden. Det er jo bare et par etasjer opp. Så det er bra :)

den lille jenta er tilbake

Den lille jenta er tilbake, jager bort sjefen og de andre som lager bråk i hodet mitt. Hun klarer noe jeg ikke klarer, for jeg får dem ikke bort ved egen hjelp. Liker den lille jenta. Hun støtter meg, hjelper meg, får meg til å fortsette med prosjektet mitt. Var på DPS i går, den lille jenta snakket med Nina. Jeg er ikke redd for å vise henne for Nina. Jeg stoler på henne, Nina altså.

Jeg var på kino på mandag, så "black swan", den var absolutt hvert å se. Jeg K tok en brus på en pub før filmen. Vi satt ikke inne, vi satt ute, da kunne vi røyke og drikke brus. Gikk bra. Gikk bra å dra hjem også. Selv om t-banen ikke er favoritten.

Var ute med ambulant team i går, skal møte dem på tirsdag. Det blir koselig.

Mat prosjektet mitt går kjempe bra. Jeg er ikke sulten heller. Så jeg er stolt av meg selv.

På lørdag skal jeg til sverige, hvis det ikke blir avlyst da. Men satser på at det ikke blir det. Må ha røyk og brus, og sukkerfrie sukkertøy.

Nok en mandag

Da var mandagen her igjen, dagene går så fort, selv om det føles at tiden står stille. Men det gjør den ei. I dag skal jeg på kino med en annen jente som bor her, skal se filmen "black swan". Har hørt den er bra, så jeg håper den lever opp til det.

Ellers går alt som vanlig. Tankekaos og stemmer. Men stemmene er ikke så tydelige nå, for nå er den lille jenta tilbake. Hver gang jeg slutter å spise så dukker hun opp. En liten støttespiller i kampen mot maten. Og kampen går faktisk overaskende bra. Spiste litt på torsdag, og har klart meg uten mat frem til nå. Men det går mye drikke da. Og siden jeg skal på kino i dag, så slipper jeg presset til å delta på fellesmiddagen.

Hadde samtale med Merete istad, det gikk bra, selv om at vi egentlig bare lagde en ukeplan. Liker ikke når hun begynner å mase om mat. Jeg sa ja til å spise en frukt i uka, men om jeg gjør det er noe annet. Jeg spiser heller en banan enn en sjokolade. Men jeg skal IKKE ha mat, uansett.

Koselig å blitt kjent med jenta her, da føler jeg meg ikke så ensom. Men jeg må passe på at jeg ikke sliter henne ut.

there's no sun shining trough

Sola skinner i dag også, men lyset når ikke inn. Våkna tidlig i dag også, noe jeg egentlig gjør hver dag.

Skal gå tur med pappa i dag, han skulle ringe meg etterpå.

Irriterer meg over å ha mistet en god venn, men han tålte meg ikke, så jeg får leve med det. Men det er jo et bevis på at jeg er en belastning. Selv om alle andre sier jeg ikke er det.

Hun kommer senere med medisiner i dag, vet ikke hvorfor, bryr meg egentlig ikke.

For jeg er ditt hat
din sorg, dine tårer.
Jeg er den som alltid
sårer.
Men snart er det over
Snart drar jeg bort.
Alt tilbake er skygger
av sort.

Så en film i går, de var ganske bra. Veronika vil dø. Dødstankene kom tilbake, men jeg klarer å skille film og hva jeg gjør. Selv om det frista å ta masse piller. Men det har jeg ikke, så det så.

Denne måneden får jeg det ikke til å gå rundt, må betale for medisiner, og trenger å dra til legen, må betale for timen hos psykofarmatologiske. Så det går ikke rundt. Heldigvis har Kristina vært så snill at hu kjøpte røyk for meg, så 350kr for en kartong med røyk, det er ikke ille. Mat skal jeg ikke ha, så jeg trenger ikke bekymre meg for det. Er værre med alle regningene. Kan alltids høre med pappa om jeg kan låne eller få litt penger av han og Ranja, for å få det til å gå rundt.

Skal til sverige neste helg, kjøpe røyk, og et brett med cola. Og sukkertøy. Er helt avhengig av sukkertøy når jeg ikke spiser. Og nå skal jeg ikke spise mere. Kanskje et lite stykke fisk i morgen, men jeg har egentlig ikke lyst på, ødelegger for planen min.

Jeg har en skyr og en tube med kaviar i kjøleskapet. Skal jeg la det være der, slik at hver kveld kan jeg se i kjøleskapet på kvelden og tenke, jeg klarte det. Eller skal jeg kaste det, slik at jeg ikke blir frista. Tror jeg har de i kjøleskapet, så da kan jeg tenke "så flink du er" hver kveld jeg legger meg.

hjernen er alene

Feil, den er ikke alene. Demonene plager meg. Klarer ikke fokusere på noe. Våkna tidlig i dag, til tross for at det er lørdag. Været er fint, men jeg klarer ikke la solen skinne inn til meg. Jeg lever i mørket.

Var på kjøretur med pappa i går, ca to og en halv time. Det var koselig.

Jeg har begynt på ny sulte kur. Men jeg vet jeg må spise på mandag. Men det gjør ikke noe. Et måltid, men da må jeg være flink å ikke spise noe før det. Jeg er feit. Jeg ser det selv, og det irriterer meg at folk sier "nei da, du ser godt ut", faen, jeg ser ikke godt ut, jeg føler meg ikke i godt humør. Hjernen kjører sitt eget løp, og jeg får ikke gjort noe med det.

Hva skal jeg i dag? Har ingen venner jeg kan finne på noe rart med. Kunne tenkt meg å gått en tur, men det er så kjedelig å være alene. Prøve å få inn litt lys. Men solen vil ikke varme meg, gi meg lys. Jeg sitter i en kjeller. Mørkt, fuktig og skittent.

drømmefangeren

Jeg er alene nå. Hjernen min er på kjøret. Først får jeg vite jeg er en belastning så glemmer psykologen meg. Kjipt. Er det meg det er noe galt med? Ja selvfølgelig er det det. Blitt litt kjent med ei jente som bor her, og det er veldig koselig, ikke så vanskelig å dra opp på fellesen da.

Jeg har en smerte inni meg, vet ikke hvordan jeg skal beskrive den, men det er som om noen står på brystet mitt, vanskelig å puste.

Dette har vært en vanskelig uke. Mye følelser og mye stemmer, tankekaos. Jeg skulle ønske jeg var annerledes. En som ikke er en belasting (som jeg har fått bevist at jeg er) for venner (de få jeg har) og for systemet(psykologen min glemte meg). Jeg opptar plassen som andre kan ha bedre nytte enn meg.

Hadde jeg vært psykologen min, da ville jeg lagt meg inn. For tankene mine er ikke bra, sunne på noe vis. Det går på død og selvskading. Faen. jaja

blåst i huet

Vet ikke hva jeg skal skrive om eller hva jeg skal gjøre. Jeg sitter her, alene, som vanlig. Hodet mitt er blåst for tanker følelser og alt som går an. I morgen skal jeg møte Carina etter malekurset. Malekurset var litt gøy, håper bare at det ikke kommer mange flere i morgen. Sist gang var vi 5, akkurat passe for meg. Men kommer det flere så kommer jeg til å få totalt noia.

Lurer på hva jeg og Carina skal finne på noe i morgen. Jeg skal hvertfall ikke drikke kaffe, orker bare halve koppen uansett. Men men, det er slikt det er..

Jeg har så lyst på et dyr, en liten søt rotte, en jeg kan kose med. En som gjør at jeg vet noen trenger meg. Da vil jeg kanskje ikke hatt de dødstankene jeg har for tiden. Jeg kommer ikke til å ta livet mitt, men jeg leker med tanken hva døden vil gi meg.

sliten

I dag er jeg sliten, vet ikke hvorfor vet jeg ikke. Har ikke gjort noe spsesielt som krever energi. Men jeg er tappet for krefter. Orker ikke prate, ikke gjøre noe. It's always raining in my head...

Har hatt det koselig hos cecilie, men ble så tomt å komme hjem. Helt alene. Ingen her. Kontakten min gikk 15 min før tiden i dag, fordi jeg ikke snakket og hun hadde mye å gjøre. Ble skuffa. Må jeg alltid prate? Må jeg alltid fylle stillheten. Og når jeg virkelig kan trenge noen, så går dem. Eller henne for å være konkret. Men jeg får stå gjennom dette alene. Frister å kutte meg nå. Men jeg har ikke følelser i armen, så det er ikke noe vits. Jeg har seff 2 armer. Dumme meg. Men jeg har ikke noen barberblader... Skulle ønske jeg hadde. Kanskje jeg skal ned på deli å kjøpe noen? May Lill nå er du dum. Ja jeg er dum, la meg få være dum. La meg være det misfostra vesenet jeg er.

Baby, join me in death.

Vet ikke hva jeg skal ta meg til. Har ingen å ringe, ingen å prate med. Jeg er så jævla ensom, alene. Og det ble ikke bedre av at kontakten min gikk 15 min før tiden. Viser bare at jeg ikke betyr noe.

Won't you die tonight for love?

This life ain't worth livin'...

Føler at jeg er i veien, at jeg ikke burde eksistere. Gi plassen min til noen andre. Jeg okkuperer dps, jeg okkuperer denne hybelen, som sikkert noen andre trenger mer enn meg.

Jeg vil dø, jeg vil leve. Tragisk, jeg er så jævla tragisk.

rart

I dag er det torsdag. Skal bort i dag, gleder meg. Slippe å sitte her og stirre inn i veggen og tankene bare kværner. Så det er bra å komme seg vekk litt.

Psykologen begynte å snakke om begynne å jobbe, ikke vanlig jobb sa hun, en som er tilrettelagt. Men hvorfor søke meg på uføretrygd da? Jaja, men hun sa det ikke blir snakk om før et par tre år. Så hvorfor ta det opp nå???

Våkna klokka 05 i dag, kjedelig.

Klokka nærmer seg halv 8, tiden går fort.

å gjøre en fjær til fem høns

Det irriterer meg at jeg alltid skal bekymre meg. Drar jeg bort så kommer tankene: slo jeg av lyset, låste jeg døren? Vet det er normalt å tenke slik, men det følger meg hele tiden, det gjør at jeg ikke klarer å slappe av og nyte der hvor jeg er. For noen dager siden sov jeg hos en kompis, og alt jeg klarte å tenke på, var om jeg hadde slått av lyset og at det kom til å begynne å brenne. Jeg visste innerst inne at ja, lyset er av. Men alikavel så satt den tanken der. Jeg har en spesielll ruitine før jeg skal ut, da går det bra. Siden da vet jeg at lyset er av, vinduet er igjen og døren er låst. Gjennomfører jeg ikke dette ritualet så vet jeg ikke om døren er låst, vinduet igjen og lyset av. Det er veldig slitsomt å ha det sånn.

Hadde besøk av ambulant team, ba på kaffe til carina, siden svein ikke hadde kommet enda. Da bryter det ut fra carina, at jeg er den eneste som byr på kaffe, eneste som gir svein mat når han har koffein sjokk. Trudde det var vanlig å be folk på f.eks kaffe når de kom på besøk. Men jeg var vist den eneste. Et tegn på sunnhet. Og det er jo bra.

Psyk har søkt meg til farakologisk et eller annet, for å gå gjennom medisinene mine, forhåpentligvis så går de med på å kutte leponexen og seroquelen, slik at jeg bare står på abilify og rivotril og nexium. At jeg slipper 9 tabletter morgen og 8 tabletter kveld. Syns det er unødvendig mye. Men leponexen vil jeg ha bort. Den gjør at jeg sikler, blir unormalt sulten og trøtt. Det er litt slitsomt hvis jeg er borte hos noen og sovner klokka ti pga de dumme medisinene. Det er ikke normalt for en på 27 å måtte legge seg kl 21 fordi man er for trøtt for å gjennomføre ting. Det går ut over livskvaliteten min.

Jeg er på en ny diett nå. Yoghurt og banan, eller frukt generelt. Håper det vil fungere litt, for jeg trenger å gå ned noen kg. Og jeg er så lei av å spy. Familien vet det ikke, men psyk vet at jeg spyr hvis jeg har spist for mye. Men hva er for mye? Jeg hadde et ete-kick i forrige uke. Snakke med carina om det, og det var vist et vanlig måltid. Men for meg ble det for mye. 3 knekkebrød, 1 youghurt og 2 bananer, jeg syns det er mye til å være meg. Så det havna i do... Jeg må bli mere aktiv, brenne litt fett. Søsteren min er tynn, og hun veier fem kg mindre enn meg, men hun er nesten bare muskler. Så jeg må komme i gang med et eller annet. Og jeg vet ikke hva det skal være. Men jeg får finne ut av det. I mellomtiden så kan jeg gå turer og slikt.

Trudde doen var tett, siden det siv vann nederst ved gulvet, men i dag kom det ikke noe vann, så jeg har en teori om at når jeg dusjer så renner det vann inn der, som så siver ut igjen i løpet av dagen. Jeg trenger ikke tenke det værste med en gang. Men men.

Kino-tur

Jeg var på kino i dag, så en 3D film, har aldri sett 3D filmer før, så det var en ny og positiv opplevelse. Var med en venninne jeg ikke har sett siden i høst. Så det var koselig opplevelse.

Ellers går det så som så. Skal ikke klage for mye.

Når mitt hode ikke lenger er mitt...

Når stemmene i hodet tar over makten, hva sitter jeg igjen med da? Jeg sitter med et hodet som ikke er mitt. Jeg klarer å holde masken ovenfor familien og venner, men inne i meg er det full krig. Tanker som kommer som absolutt ikke er mine, en kropp som ikke er min. Jeg kan se på meg selv og tenke, hva er dette, dette er ikke meg.

Jeg legger meg om kvelden, blir liggende å tenke. Hva hvis jeg sluttet å eksistere? Hvordan ville folk reagert? Jeg vet ikke. Lei seg kanskje. Men det er ikke meg de mister, de mister den som har tatt over kroppen min, hodet mitt.

Å høre stemmer. Det er grusomt. Det er full krig. Masse bråk. Sinte stemmer, rolige stemmer. Krig stemmene seg i mellom.

Jeg er sliten. Skulle ønske jeg hadde overskudd, kanskje fått en liten jobb, men slik det er nå, vel, jeg har ikke ork. Stemmene dreper meg. De hindrer meg i å fungere normalt. Skulle bare ønske det fantes en medisin som fjerner dem, ikke bare demper dem. Jeg vil ha dem bort.

hvorfor

Hva skjedde egentlig? Hvorfor var var barnevernet så slemme mot mammma, hvorfor la de meg inn som fjorten åring, medisinerte meg med risperdal som 15 åring? Fordi jeg ikke var som de andre? Fordi jeg klarte ikke være i klasserommet enhel time? Fordi han levde og fortsatt klådde på meg. Husker den gangen, "se hvor langt du får fingeren inn" *spy*

Hvorfor sendte meg på et psykiatrisk ungdomshjem? Et sted hvor jeg lærte at det var greit å knuse glass og ødelegge ting?

Hvorfor klarer jeg ikke jobbe, det er ikke latskap, jeg får det bare ikke til. Hvorfor er jeg så lei meg, men ikke klarer å gråte. Hvorfor gruer jeg meg til hver høytid? Hvorfor skriver jeg dette? Hvorfor er jeg. Jeg har ikke rett til å oppta plassen til et annet menneske.

Hvorfor? Hvorfor er jeg som jeg er?

dagen i dag er alt hva jeg eier..

Ta vare på tiden i sorg som i seier.

Morgen dagen er en ny dag, hva den bringer vet jeg ikke. Det er det ingen som vet. Dagen i dag har gått forsåvidt greit,litt sliten i hodet etter timen med psykologen i dag. Blodprøve tok jeg også. *stønn*

I morgen skal jeg ut med Camilla, være med hun til tannlegen. Da har jeg hvertfall litt å gjøre.

if shame had a face, i bet it would look like mine...

Da var tirsdagen i det nye året kommet. Foreløbi går det bra. Skal til DPS i morgen, tømme de dumme tankene i den usynlige skuffen.

bedre enn fryktet

2011 har hittil gått bra. Selve nyttårsaften var en sak for seg selv, masse piller i håp om å ikke våkne igjen, men jeg våkna, klokka 23.45, nok til å høre alle smellene. Etter det la jeg meg, i håp om ikke våkne denne gangen, men jeg våkna. Og dro til noen venner av meg. Det var koselig.

Hadde møte med a-team i dag. Det gikk greit.

Foreløbig har ikke 2011 vært så ille, skulle bare ønske jeg ikke våknet. Men men, skal ikke ta flere piller, for jeg har det ikke...