´cause tomorrow might be good for something...

I´m not crazy, I´m just a little unwell.. Sitter og hører på Unwell av matchbox twenty. Liker den sangen, den gir meg ro. Har ikke klart å sovne enda, kanskje senga mi ikke liker at jeg ligger i den. Men sovner nok etterhvert, bare bruke tiden til hjelp. Føler meg litt alene, men det er bedre å føle meg alene når jeg faktisk er alene, enn ensom når jeg er sammen med flere folk.

It´s always aining in my head.. Jau, musikk er bra terapi for sjelen. Det enenste er at noen ganger kan det dra meg lenger ned enn det jeg ville vært hvis jeg ikke hadde hørt på den type musikk. Håper jeg kommer meg opp på morran, at jeg kommer meg på psyk som avtalt.. Skal jeg ta en imovane? Ja, nei... jeg sovner nok til slutt...

Hvis noen spør meg om hva som feiler meg vet jeg ikke helt hva jeg skal svare. Det er jo ikke noe galt med meg, jeg er jo som alle andre, jeg er ikke schizofren, jeg har en schizofreni diagnose, men jeg er ikke diagnosen. Stor forskjell der. Men møter jeg som regel ikke folk som spør om diagnoser, men hvis jeg sier jeg ikke jobber, vel da kommer spørsmålene, hvorfor gjør du ikke det, du er jo oppegående du da, du har jo fagbrev og alt. Et mirakel at jeg har det fagbrevet, dreit jo i praksisen i hjemmesykepleien, dro hjem før tiden, og satt bare og røyka hasj med Roger.. Roger ja, at jeg holdt ut så lenge med han er rart, han var oversjalu, mistenksom og direkte slem noen ganger. Morsomste var at han skrøyt av å være rusmisbruker, men det var jeg som hadde alle kontaktene, var jeg som måtte skaffe. Husker han klikka i vinkel den ene gangen da jeg ikke kjøpte pepper, fordi jeg ville være nykter på jobb. Han trampa så hardt at 4 politimenn med skjold stod på døra. Ikke rart jeg ble sliten. Men jeg var tynn på den tiden, og ble enda tynnere etter det ble slutt mellom Roger og meg. Jeg og Thomas "krydret" helgene våres, noen ganger ukedagene også. 47kg var det laveste jeg kom. På sommeren i 2005 ble jeg lagt inn på intermediæravdelingen for å bli "fetet opp", de klarte å få meg til 54kg, men så fort jeg var skrevet ut var det tilbake til vante vaner, og kiloene raste av igjen. Skulle ønske jeg var tynn nå også, husker det var mye lettere å kjøpe klær, og det så bedre ut enn sånn bulkete som jeg ser ut nå..

After all this has passed, I still will remain, after i´ve cried my last, i´ll be beauty from pain..

I´m ready - heart stops.. Lurer på hva det var med hjertet mitt, ettersom det var feil på EKG som jeg tok i sommer, skulle egentlig følge opp selv, men det dreit jeg i.. Har ikke vondt el trykk i brystet, kun hvis jeg har angst, og da er det normalt å få vondt i brystet. Men men, jeg får leve i spenning, min dumhet at jeg ikke fulgte opp, kostet dyrt også, 640kr for å ikke møte opp til timen.. Hvis jeg får en henvisning til så drar jeg, hvis det er noe alvorlig. Litt kjipt å kollapse på gata, hvis det kunne blitt unngått.. Jaja, jeg får se hva som skjer..

Natta verden og alle der ute, nå er senga neste stopp...