strapp me down and tell me; i´ll be alright...

You are somone else, i am still the same Om å gjøre å få lokket Jon Blund til å komme før det blir for sent, men han kommer nok, bare gi han litt tid.. All day, staring at celing and lokking at det shadows on my wall.

Jeg hører stemmer, så å si nesten hele tiden. Imperative stemmer som de såkaldt proffene kaller det. 4 voksne menn, og den lille jenta jeg håper kommer tilbake. De har respekt for henne, selv om hun er liten. Markus er sint, han mener jeg gjør ting for å fjerne han. Jeg gjør ikke det, eneste er medisinene. Han liker ikke at jeg tar dem, men jeg må. Jeg orker ikke ny runde på psykehuset nå. Da får han bli sint, men nei, det skjer ikke. Spiser så lite som mulig, da kommer hun lille jenta tilbake. Hun gjorde det sist jeg ikke spiste. Nina vet om dem, hun liker ikke mennene, hun liker den lille jenta. Hun ber meg ikke skade meg selv, hun vil bare at jeg skal bli tynn, bli en annen. Stemmene i hodet, de kan bare kreve. De sier jeg må dø, de sier jeg må leve.. Det er slitsomt, hele tiden få høre jeg ikke er bra nok, hvor stygg og feit jeg er. Jeg fortjener ikke ha det bra. Så når jeg har hatt en bra dag, vel da kommer straffen om kvelden og natta. Noen ganger våkner jeg av at noen skriker, men det er bare inni hodet mitt. Våkner svett og jævlig. Tror det er vanskelig for en som ikke hører stemmer å sette seg inn i hvordan det er. Er som en radio som skurrer, innimellom klare og tydelig ord og setninger, ellers bare støy. Faen, er så lei av å ha det sånn

You´re still breathing - you´re making me known.. Skyggen ved vinduet følger med. save me God!!! Sitter og leser gamle dagbøker, det begynte tidlig, første gang jeg skrev om at jeg hadde stemmer var i 2001, da var jeg 17 år gammel. Etter det har det bare ballet på seg. Nå er jeg uføretrygdet, bor i bemannet bolig, ser psykologen 1 gang i uka ca, og har resursteam som følger opp den ene medisinen hver annen uke. Så kan jo si jeg får masse ut av systemet. Men jeg vil ikke være i systemet, jeg vil klare meg selv. Men jeg vet det er for tidlig. Kan ikke gå fra 3 tilsyn om dagen til ikke noe + bo et helt nytt sted. Men det kommer til å skje, før eller siden. En jeg var innlagt med i 2 1/2 år på en sikkerhetsavdeling, vel, hun sluttet på medisiner da hun ble skrevet ut, og har ikke hatt problemer eller innlegelser etter det. Hvorfor får ikke jeg sjansen til å prøve det? Nina mener jeg er av den typen som trenger medisiner, fordi gang på gang jeg har sluttet eller krøllet med medisinene mine har jeg blitt innlagt over lengre tid. Men men. Bang my head on a sunday morning...